Om innovasjon

Hvordan måle innovasjon? 

Å måle innovasjon gjøres med utgangspunkt i teorier og definisjoner av innovasjon. En del slike definisjoner finner du her og ingen av dem er enkle å måle. Snarere står man overfor store utfordringer både på operasjonalisering og faktisk måling. Som det framgår av eksemplene nedenfor innebærer dette at man må avgrense målingene, og da velges indikatorer som er lette å operasjonalisere og måle.

Innovasjoner skjer i næringsliv, FoU-miljø og offentlig sektor. Når det gjelder arbeidet med å finne fram til indikatorer som måler innovasjon, og foreta faktiske målinger, har man definitivt kommet lengst overfor næringslivet. 

Oslo-manualen og SSBs innovasjonsundersøkelse 

Oslo-manualen er på langt på vei blitt en internasjonal standard for hvordan indikatorer for innovasjonsaktivitet i næringslivet kan defineres og måles. Manualen utformes og revideres i et samarbeid mellom EUROSTAT og OECD. Oslo-manualen ble første gang publisert i 1992 og omtales gjerne som en del av OECDs Frascati­manual. 

Oslo-manualen fokuserer kun teknologiske innovasjoner avgrenset til endringer i produkter og prosesser samt i leveringsmetoder for produkter. Dermed ekskluderes innovasjoner som f.eks. åpning av nye markeder, organisatoriske innovasjoner og adgang til nye råvarekilder eller halvfabrikata. Slike innovasjoner ble funnet så vanskelig å operasjonalisere og måle, at man valgte å se bort fra dem i Oslo-manualen. Som følge av dette vil målinger iht. manualen skje på et slags nedre estimat, siden manualen ikke gir indikatorer som kan måle forekomsten av andre former for innovasjon. 

Den mest omfattende norske målingen som foretas iht. Oslo-manualens retningslinjer, er Statistisk Sentralbyrås innovasjonsundersøkelse som utarbeides hvert 4. år.

Undersøkelsen gir et bilde av næringslivets innovasjonsvirksomhet og er en representativ utvalgsundersøkelse for næringslivet. Den omfatter alt av industri og deler av tjenesteytende næringer samt oljeutvinning og fiskeoppdrett. Undersøkelsen utføres som en del av EUROSTATs Community Innovation Survey. 

Mer om undersøkelsen finner du her. Indikatorene som brukes for å måle innovasjon, framgår av spørreskjemaet som du kan laste ned her (pdf.)

Ernst & Young, "Entrepreneur Of The Year"

I sin årlige kåring av "Entrepreneur of the Year" tar Ernst & Young i bruk tre indikatorer på innovasjon:

• hvor stor andel av bedriftenes omsetning som stammer fra produkter utviklet i de to siste årene 

• antall patenter pr. i dag

• antall patentsøknader pr. i dag

Mens førstnevnte indikator sier noe om bedriftens evne til å kommersialisere innovasjoner, sier de to sistnevnte noe om bl.a. innovasjonenes innhold og bedriftens innovasjonstakt. Ytterligere informasjon finner du i publikasjonen som Ernst & Young ga ut i forbindelse med kåringen i 2003. Den kan du laste ned her (pdf.)

Om måling / indikatorer på nasjonalt nivå

CIS-undersøkelsene (EUs Community Innovation Survey) understreker viktigheten av godt samspill mellom ulike elementer i innovasjonssystemet. Det eksisterer imidlertid ingen modell som beskriver hvilken relasjon det er mellom de ulike faktorene eller indikatorene. Tar en for seg annen statistikk, finnes en rekke indikatorer som hver for seg uttrykker ulike aspekter ved lands, regioners eller virksomheters innovasjonsevne. Det finnes dessuten ulike måter å gruppere dem på. Tre faktorer går igjen i de fleste analyser: 

• Kunnskap. Kunnskap er et helt sentralt element i innovasjonsprosessen. Innovasjonsinnsats knyttes derfor gjerne til kunnskapsinvesteringer, primært gjennom FoU og utdanning. 

• Entreprenørskap. Oppstart av ny virksomhet er en viktig betingelse for innovasjon. Forekomst av nye bedrifter er både et uttrykk for innovasjonsaktivitet, og for muligheten til å etablere nye og innovative foretak. 

• IKT. Infrastruktur, tilgjengelighet og anvendelse av IKT-verktøy utgjør en viktig forutsetning for spredningen av kunnskap.

Ingen enkeltindikatorer gir en fullstendig gjengivelse av virkeligheten, og kan ikke erstatte helhetlige analyser. Det finnes en rekke ulike måter å systematisere og analysere sett av innovasjonsindikatorer på. I det følgende gjennomgås Norges status med hensyn til fire faktorer som anses som særlig viktige for innovasjon: FoU, utdanning, entreprenørskap og IKT. Inndelingen er basert på OECD-prosjektet "Growth Follow-Up: Micro-Policies for Growth and Productivity".

"Tilstandrapport. Regjeringens innovasjonspolitikk", s.49, aug. 2005. Rapporten kan du laste ned her (pdf.)