Om innovasjon 


Senterordninger 

NCE, NCoE, SFI, SFF

I de siste åra har flere "senterordninger" sett dages lys.  Unyansert sagt tar slike modeller sikte på å styrke innovasjon og utvikling i forskningsmiljø og / eller næringsliv, gjerne med utgangspunkt i spesifikke regionale, nasjonale eller internasjonale fortrinn. 

Sett fra regionalt nivå kan slike modeller lett føre til at velmenende regionale aktører handler uavhengig av hverandre, til både egen og andres frustrasjon. I slike situasjoner har særlig fylkeskommunene, men også FoU-miljø, virkemiddelapparat og viktige næringsaktører et ansvar for å holde dialogen åpen, og helst stå sammen om modeller som forslås. I det minste bør man "se over gjerdene" til hverandre og drøfte mulige synergier som kan oppnås ved å koble nye satsinger mot eksisterende prosjekter og tiltak der det er hensiktsmessig. På den måten oppnås god forankring i regionen og dermed øker ofte sjansene for å lykkes. 

Norwegian Centre of Expertise (NCE) (tidligere Centre of Expertise, CoE) er inspirert av finsk innovasjons- og regionalpolitikk. Hensikten med NCE er å styrke regionale næringsmiljøers internasjonale konkurranseevne gjennom å videreutvikle deres fortrinn eller spisskompetanse. Ordningen administreres av Innovasjon Norge i samarbeid med SIVA og Norges forskningsråd.

Tankegangen er at NCE er et trinn på veien til å oppnå et regionalt innovasjonssystem i vedkommende næring(er). Trekkes denne tankegangen videre, kan Arenaprogrammet sies å ligge i "fasen" forut for NCE, siden programmet ikke nødvendigvis forutsetter at det foreligger eksisterende næringsklynger, men tar sikte på å danne slike klynger.  

Sammenliknes NCE med SFF og SFI (se nedenfor) synes virkemiddelbruken å vise at midler til NCE tar sikte på utvikling av eksisterende næringsklynger eller klynger som f.eks. har vokst fram i Arenaprogrammet. Midlene til SFF og SFI er på sin side innrettet på forskning. Eller for å si det på en annen måte: NCE vektlegger U'en (utvikling) i FoU-begrepet, mens SFF og SFI vektlegger F'en (forskning). En nærmere utdyping av FoU-begrepet finner du her. Det bør også nevnes at NCE i internasjonal sammenheng ofte brukes om "Center of Excellence". Her i Norge synes imidlertid denne internasjonale tilnærminga å være mest i samsvar med SFF-modellen (se neste punkt). 

Mer informasjon om NCE finner du her

Nordic Centres of Excellence (NCoE) er Nordisk Råd og NordForsk sitt virkemiddel for samarbeid mellom beslektede forskningsmiljø i Norden. Hensikten er å gjøre gode forskningsmiljø enda bedre via samarbeid. Sentrene finansieres med 1/3 fra NordForsk og 2/3 fra nasjonale og/eller regionale kilder der en vesentlig del foreligger som egenkapital og egeninnsats. Les mer om NCoE her

Sentre for fremragende forskning (SFF) ble lansert av Norges forskningsråd i 2002. I.h.t. forskningsrådet er SFF den norske varianten av "Center of Excellence". Ordningen tar sikte på å stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere SSF'er viet til langsiktig, grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå. På mange måter kan det sies at grunnforskning står i fokus for SSF'ene. Typiske vertsinstitusjoner er universiteter og enheter i instituttsektoren. 

Ordningen har som mål å heve kvaliteten på norsk forskning og har ikke innovasjon som spesifikt mål. Dette hindrer selvsagt ikke at slike sentre kan gi resultater med betydelig innovasjonseffekt. 

Mer informasjon om SFF finner du her

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble lansert av Norges Forskningsråd i jan. 05 som et innspill til Regjeringens forskningsmelding. Formålet er å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og næringslivets konkurransekraft på områder hvor Norge har eller kan få en sterk internasjonal posisjon.  

  • SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdiskaping.

  • Ordningen skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning

  • Det forutsettes samfinansiering mellom bedrifter, vertsinstitusjon og Forskningsrådet. Bedrifter må delta aktivt i senterets styring, finansiering og forskning. Sentrene vil bli etablert for en periode på maksimalt fem pluss tre år.

  • Hovedkriteriet for å velge ut sentre er potensial for innovasjon og verdiskaping. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på høyt internasjonalt nivå.

Mer informasjon om SFI finner du her 

Sammenliknet med SFF er SFI-modellen rettet mot behov i næringslivet, og tar sikte på å støtte langsiktig forskning som fremmer verdiskaping og internasjonalisering. For å få fram forskjellen mellom SFF og SFI, kan man si at SFI'en tar sikte på å produsere doktorgrader i skjæringsflata mellom næringsliv og et forskningsmiljø, mens SFF'en tar sikte på å produsere doktorgrader på et grunnforskningsområde der forskningsmiljøet allerede står sterkt, uavhengig av evt. behov i næringslivet. 

DEN NORDNORSKE UTFORDRINGA?

Som det framgår ovenfor tar SFI og især NCE, utgangspunkt i allerede eksisterende bedriftsklynger. Dvs. en gruppe bedrifter som samhandler med hverandre ut over kun kjøp og salg av varer og tjenester. Samkvemmet kan f.eks. romme samarbeid om innkjøp, utveksling og/eller kursing av personell, logistikk, etc. De mest avanserte bedriftsklyngene samarbeider sågar om innovasjon. 

Slike bedriftsklynger eller -nettverk spiller en viktig rolle i framveksten av regionale innovasjonssystemer. På mange måter kan de sies å være den nødvendige "grunnmuren" for å utvikle regionale innovasjonssystemer. I dette ligger også den nordnorske utfordringa. Vi har ikke mange bedriftsklynger i landsdelen og de som finnes er som regel svært unge og har ikke ennå rukket å gå seg til. Sett på denne bakgrunn framstår Arenaprogrammet som et viktig virkemiddel som motiverer for danning av bedriftsklynger, og NCE kanskje som mest egnet til videreutvikling av eksisterende klynger og herunder oppkobling mot FoU-miljø. 

SFI synes på sin side synes å være mest relevant der det både finnes en bedriftsklynge av forskningsintensive bedrifter, og et FoU-miljø i vedkommende næring. Og der begge er opptatt av å spisse FoU-innsatsen på et eller flere fellesområder.  

 

 

 

© Aksjonsprogrammet, Universitetet i Tromsø, Univ.direktørens kontor, 9037 Tromsø  
Telefon + 47 77 64 61 01 / +47 90 88 41 60, Fax +47 77 64 47 60, e-post til red: Jan Roger Iversen
- rev 16.11.11 -