|
Senterordninger
NCE,
NCoE, SFI, SFF

|
I
de siste åra har flere "senterordninger" sett
dages lys. Unyansert sagt tar slike modeller sikte
på å styrke innovasjon og utvikling i forskningsmiljø og /
eller næringsliv, gjerne med utgangspunkt i spesifikke
regionale, nasjonale eller internasjonale fortrinn.
Sett
fra regionalt nivå kan slike modeller lett
føre til at velmenende regionale aktører handler
uavhengig av hverandre, til både egen og andres frustrasjon. I slike situasjoner har særlig fylkeskommunene, men også
FoU-miljø, virkemiddelapparat og viktige næringsaktører
et ansvar for å holde dialogen åpen,
og helst stå sammen om modeller som forslås. I det minste
bør man "se over gjerdene" til hverandre og drøfte
mulige synergier som kan oppnås ved å koble nye
satsinger mot eksisterende prosjekter og tiltak der
det er hensiktsmessig. På den måten oppnås god
forankring i regionen og dermed øker ofte sjansene for å
lykkes.
|

|
Norwegian
Centre of Expertise (NCE) (tidligere Centre of
Expertise, CoE) er inspirert av finsk innovasjons- og
regionalpolitikk. Hensikten med NCE er å styrke
regionale næringsmiljøers internasjonale
konkurranseevne gjennom å videreutvikle deres fortrinn
eller
spisskompetanse. Ordningen administreres av
Innovasjon Norge i samarbeid med SIVA og Norges
forskningsråd.
Tankegangen
er at NCE er et trinn på veien til å oppnå et regionalt
innovasjonssystem i
vedkommende næring(er). Trekkes denne tankegangen
videre, kan
Arenaprogrammet
sies å ligge i "fasen" forut for NCE, siden
programmet ikke nødvendigvis forutsetter at det foreligger
eksisterende næringsklynger, men tar sikte på å danne
slike klynger.
Sammenliknes
NCE med SFF og SFI (se nedenfor) synes virkemiddelbruken
å vise at midler til NCE tar sikte på utvikling
av eksisterende næringsklynger eller klynger som f.eks.
har vokst fram i Arenaprogrammet. Midlene til SFF og SFI
er på sin side innrettet på forskning. Eller for å si
det på en annen måte: NCE vektlegger U'en (utvikling)
i FoU-begrepet, mens SFF og SFI vektlegger F'en
(forskning). En nærmere utdyping av FoU-begrepet finner
du her. Det
bør også nevnes at NCE i internasjonal sammenheng ofte
brukes om "Center of Excellence". Her i Norge
synes imidlertid denne internasjonale tilnærminga å
være mest i samsvar med SFF-modellen (se neste
punkt).
Mer
informasjon om NCE finner du
her |
|

|
Nordic
Centres of Excellence (NCoE) er Nordisk Råd og
NordForsk
sitt virkemiddel for samarbeid mellom beslektede
forskningsmiljø i Norden. Hensikten er å gjøre gode
forskningsmiljø enda bedre via samarbeid. Sentrene
finansieres med 1/3 fra NordForsk og 2/3 fra nasjonale
og/eller regionale kilder der en vesentlig del
foreligger som egenkapital og egeninnsats. Les mer om
NCoE
her |
|

|
Sentre
for fremragende forskning (SFF) ble lansert av
Norges forskningsråd i 2002. I.h.t. forskningsrådet er
SFF den norske varianten av "Center
of Excellence". Ordningen tar sikte på å
stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere SSF'er
viet til langsiktig, grunnleggende forskning på høyt
internasjonalt nivå. På mange måter kan det sies at
grunnforskning står i fokus for SSF'ene. Typiske
vertsinstitusjoner er universiteter og enheter i
instituttsektoren.
Ordningen
har som mål å heve kvaliteten på norsk forskning og har
ikke innovasjon som spesifikt mål. Dette hindrer
selvsagt ikke at slike sentre kan gi resultater med
betydelig innovasjonseffekt.
Mer
informasjon om SFF finner du
her
|
|

|
Sentre
for forskningsdrevet innovasjon (SFI) ble lansert av
Norges Forskningsråd i jan. 05 som et innspill til
Regjeringens forskningsmelding. Formålet
er å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon
og næringslivets konkurransekraft på områder hvor Norge
har eller kan få en sterk internasjonal posisjon.
-
SFI-ordningen
skal styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig
forskning i et nært samarbeid mellom
forskningsintensive bedrifter og fremstående
forskningsmiljøer. SFI skal utvikle kompetanse på
høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig
for innovasjon og
verdiskaping.
-
Ordningen
skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering
og forskerutdanning
-
Det
forutsettes samfinansiering mellom bedrifter,
vertsinstitusjon og Forskningsrådet. Bedrifter må
delta aktivt i senterets styring, finansiering og
forskning. Sentrene vil bli etablert for en periode på
maksimalt fem pluss tre år.
-
Hovedkriteriet
for å velge ut sentre er potensial for innovasjon og
verdiskaping. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må
ligge på høyt internasjonalt nivå.
Mer
informasjon om SFI finner du
her
Sammenliknet
med SFF er SFI-modellen rettet mot behov i næringslivet,
og tar sikte på å støtte langsiktig forskning som fremmer
verdiskaping og internasjonalisering. For å få fram
forskjellen mellom SFF og SFI, kan man si at
SFI'en tar sikte på å produsere doktorgrader i
skjæringsflata mellom næringsliv og et forskningsmiljø,
mens SFF'en tar sikte på å produsere doktorgrader på et grunnforskningsområde der forskningsmiljøet allerede
står sterkt, uavhengig av evt. behov i næringslivet. |
|
|
DEN
NORDNORSKE UTFORDRINGA?
Som
det framgår ovenfor tar SFI og især NCE, utgangspunkt i
allerede eksisterende bedriftsklynger. Dvs. en gruppe
bedrifter som samhandler med hverandre ut over kun kjøp og
salg av varer og tjenester. Samkvemmet kan f.eks. romme
samarbeid om innkjøp, utveksling og/eller kursing av
personell, logistikk, etc. De mest avanserte
bedriftsklyngene samarbeider sågar om innovasjon.
Slike bedriftsklynger eller -nettverk spiller en viktig
rolle i framveksten av regionale innovasjonssystemer. På
mange måter kan de sies å være den nødvendige "grunnmuren"
for å utvikle regionale innovasjonssystemer. I dette ligger
også den nordnorske utfordringa. Vi har ikke mange
bedriftsklynger i landsdelen og de som finnes er som regel
svært unge og har ikke ennå rukket å gå seg til.
Sett på denne bakgrunn framstår
Arenaprogrammet som
et viktig virkemiddel som motiverer for danning av
bedriftsklynger,
og NCE kanskje som mest egnet til videreutvikling av
eksisterende klynger og herunder oppkobling mot FoU-miljø.
SFI
synes på sin side synes å være mest relevant der det både finnes en
bedriftsklynge av forskningsintensive bedrifter, og et FoU-miljø i vedkommende
næring. Og der
begge er opptatt av å spisse FoU-innsatsen på et eller
flere fellesområder.
|