Om innovasjon

Hva stimulerer til innovasjon? 

Et arbeid som tar sikte på å fremme innovasjon, må selvsagt også være opptatt av forhold som kan stimulere til innovasjon. Det er imidlertid mange svar på dette spørsmålet, og nedenfor legger vi med ujamne mellomrom ut litteratur og henvisninger som kan kaste lys over dette viktige temaet. 

Konkurranse stimulerer innovasjon 

• Konkurranse stimulerer til fornyelse og konkurransereglene er et viktig virkemiddel. Dette framgår av en utredning som Morten Dalen og Christian Riis ved Handelshøyskolen BI foretok høsten 2005, på oppdrag fra Moderniseringsdepartementet. Rapporten kan du laste ned på departementets hjemmeside.

De ansattes kunnskap stimulerer innovasjon

• Mye taler for at kunnskapen hos de ansatte har stor betydning for en virksomhets evne til innovasjon. Dette uavhengig av om vi med virksomhet tenker på bedrifter, FoU-organ eller offentlige etater. 

  Målinger at virksomhetens egne ansatte står bak størstedelen av innovasjonene. F.eks. angir TBL's rapport fra 2004 (pdf.) at 60% av de lønnsomme innovasjonene stammer fra de ansatte. I en annen studie (pdf.) av Iversen, Nås, Solum og Staude fra 1999, angis ansatte i NHOs medlemsbedrifter å stå bak 83% av innovasjonene. Av dette følger det naturlig at de ansattes kunnskap har betydning for innovasjon - se f.eks. VOX-barometeret fra 2005 (pdf.) Norsk Industris FoU og innovasjonsrapport for 2007, kan du laste ned her (pdf.)

• En rapport fra NIFU STEP, nr. 31, 2008 "Kompetanseinvesteringer i norsk næringsliv", viser en klar positiv sammenheng mellom innovasjonsaktivitet og omfanget av opplæring i bedriften, også når det ble kontrollert for næring og bedriftsstørrelse. Dette er et relativt viktig funn fordi det viser at tiltak rettet mot kompetanseinvesteringer i SmB (små- og mellomstore bedrifter) kan styrke innovasjonsaktiviteten. Rapporten kan lastes ned på NIFU STEPs hjemmeside

• Høsten 2011 fikk Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet en håndbok i medarbeiderdrevet innovasjon. Den kan du laste ned her (pdf.)

Offentlige innkjøp stimulerer innovasjon

• Tanken om å bruke offentlige innkjøp som stimuli for innovasjon i næringslivet (og i offentlig sektor) er kjent her til lands gjennom bl.a. Innovasjon Norges OFU-kontrakter og OPS (Offentlig privat samarbeid). 

BUSINESSEUROPE publiserte i 2010 et notat om promotering av innovasjon gjennom beste praksis og nettverksarbeid innenfor offentlig innkjøp. Organisasjonen vektlegger hvilken rolle offentlig innkjøp kan ha i å legge til rette for innovasjon. En del arbeid gjenstår for å skape markeder som er mer innovasjonsvennlige, og det må bli enklere for SmB å få tilgang til offentlige innkjøp. Det vil bidra til mer innovasjon. Et norsk program, Supplier development programme, trekkes fram i notatet som en ordning som stimulerer til innovasjon. Les mer her

En studie i EU fra 2006 viser hvordan gode anskaffelsesregler kan gi innovasjonsmessig merverdi. Et sammendrag av rapporten kan du laste ned her (pdf.) og hele rapporten kan lastes ned her. Rapporten baserer seg på funn gjort hos offentlige innkjøpere i 15 EU-land samt Australia, Canada, USA og Norge. Målet var å finne frem til noen få, men gode eksempler på hvordan offentlige innkjøp kan bidra til teknologisk utvikling og innovasjon. Rapporten tar for opp 9 casestudier der innovative løsninger er solgt inn til det offentlige. Med bakgrunn i disse eksemplene gir rapporten noen generelle anbefalinger til hvordan innkjøpsprosessen bør foregå. Disse anbefalingene knyttes til 5 trinn i anskaffelsesprosessen:

1. Identifisere krav og spesifikasjoner, sikre brukervennlighet. Når en offentlig etat kjøper inn ny teknologi bør det settes av god tid til å finne ut hvilke krav og spesifikasjoner som leveransen skal tilfredsstille. 

2. Samle markedskunnskap. Studien bekrefter at et av de viktigste kriteriene for å få til innovasjon i innkjøp er kunnskap om hva som faktisk tilbys i markedet. Innkjøperne må også ha teknologisk kompetanse som sikrer helt konkret forståelse av hva de ulike tilbydere i markedet faktisk tilbyr. Har det offentlige ikke slik kompetanse, bør man ta i bruk en objektiv leverandør av markedsopplysninger.

3. Anbudsformulering. Kriteriene for anbudsteksten bør bygge på markedskunnskapen som er samlet inn. Dersom tilbydere leverer løsninger som er for avanserte for etaten, kan en ikke-innovativ løsning være et bedre valg. En vanskelig balanse ligger videre i det å spesifisere et innkjøpsønske som er detaljert nok til å dekke behovet, men som ikke utelukker mulige, alternative og innovative løsninger. 

4. Sammenlikning av ulike tilbud og gi tilbud om innkjøpsavtale. Innkjøperne som skal velge endelig leverandør må sette seg svært godt inn i tekniske spesifikasjoner, etatens behov og økonomiske spørsmål knyttet til innkjøpet. I alle casene i studiet ble denne oppgaven gitt til ekspertkomiteer med tverrfaglig kompetanse og god representativitet i etaten. Hvor vellykket valget av leverandør er, viser seg å ha direkte sammenheng med jobben som er gjort i de tre foregående fasene.

5. Håndtere samarbeid og leveranser. God oppfølging av leveransen og iverksettingen setter innkjøperen bedre i stand til å spesifisere etatens behov ved senere innkjøp. Riktignok holder det ikke å bare vurdere hvorvidt kontrakten ble overholdt; man må også vurdere hvorvidt leveransen ga eller ikke ga merverdi i relasjon til andre forhold i etaten. 

Godt arbeidsmiljø og gode læringsforhold stimulerer innovasjon

• Legges inn når redaktøren får tid og anledning 

Samarbeid, klyngedannelser og nettverk stimulerer til innovasjon

• Legges inn når redaktøren får tid og anledning