Om innovasjon

Hva er innovasjon? 

En innovasjon skjer når bedrifter setter ut i livet produkter/tjenester, produksjonsmåter og måter å organisere virksomheten på som er nye for dem, men nødvendigvis ikke for andre bedrifter. Nærmere bestemt omfatter innovasjoner:

• fornyelse og utvidelse av produkt- og tjenestespekteret

• etablering av nye metoder for produksjon, leveranser, markedsføring og distribusjon

• introduksjon av endringer i ledelse, organisasjon, arbeidsforhold og kompetanse i arbeidsstokken

Uttrykket innovasjon kommer fra det latinske ordet «innovare» som betyr å fornye eller å lage noe nytt. Innovasjon kan defineres på en rekke ulike måter og det foreligger et utall av definisjoner fra enkeltland, akademiske miljøer, EU og OECD. I denne meldingen legges følgende brede definisjon til grunn for innovasjon:

«en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» (s. 13)

Vanligvis oppfattes innovasjon som en næringslivsavgrenset prosess. Forskerne Nils Aarsæther og Lena Suopajärvi foreslår imidlertid at innovasjonsbegrepet også kan brukes i forbindelse med utvikling av regioner og lokalsamfunn. De leverer følgende definisjon:

Med innovasjon mener vi prosessen med å utvikle nye løsninger på lokale problem, som en respons på de utfordringer som kan knyttes til en stadig mer globalisert og teknologibasert økonomi og de transformasjonsprosesser som dette utløser. Innovasjon er i dette bildet nye praksiser som skaper bedre levevilkår, sysselsetting og økonomisk aktivitet lokalt.

Nils Aarsæther og Lena Suopajärvi (2004) "Innovations and institutions in the North", i Aarsæther (red) Innovations in the Nordic Peripehry. Nordregio R2004:3

Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess, ny anvendelse eller ny organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk. Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner av kjent kunnskap. Kunnskap og læring utgjør således kjernen i innovasjonsprosesser. Kunnskapen bygger på ulike kilder, og bygges på ulike måter. Kunnskapen bearbeides og settes sammen på nye måter før noe nytt introduseres på markedet. Ny kunnskap kan genereres fra praktisk erfaring, systematisk forskning og utvikling eller en kombinasjon de to. Innovasjon skjer ofte samspill mellom ulike aktører der både samarbeid og konkurranse kan virke stimulerende. Innovasjon foregår også skjæringsfeltet mellom bransjer eller mellom fagområder.

• Teknisk-vitenskapelig forskningsdrevet/ produksjonssentrert innovasjon spiller en større rolle i privat enn offentlig sektor. Innovasjon i offentlig sektor dreier seg imidlertid ofte om samhandling med nye IKT-løsninger.

• Kundedrevne innovasjoner skjer ved kunder/brukere stiller nye krav til ytelsesnivå, for eksempel tilgjengelighet, kvalitet, design eller valgfrihet.

• Samhandlingsdrevne innovasjoner finner sted når flere aktører (virksomheter eller etater) finner nye mønstre for å arbeide sammen langs verdikjeder eller i verdinettverk. 

Innovasjon kan forekomme i form av radikale innovasjoner, der nye produkter og tjenester og/eller prosesser introduseres, eller i form av gradvise (inkrementelle) innovasjoner som forbedrer eksisterende produkter, prosesser, tjenester eller systemer. Begge typer innovasjon er nødvendig for å få til en tilstrekkelig utvikling og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Forskning, utvikling og kommersialisering spiller en viktig rolle for begge former for innovasjon, men på noe forskjellige måter.

Innovasjon kan forstås som en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier. Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner av kjent kunnskap. Ny kunnskap kan genereres fra praktisk erfaring eller gjennom systematisk forskning og utvikling, og kan gi seg utslag i trinnvise endringer og forbedringer eller større radikale innovasjoner.

Det er en glidende overgang mellom hva som kan betraktes som ordinær effektivisering og markedsbearbeiding og hva som kan betraktes som innovasjon. Enkle, små tilpasninger i produksjonen kan representere innovasjoner. For andre typer innovasjon kan det imidlertid dreie seg om omfattende investeringer i nye varer, tjenester eller prosesser med betydelig usikkerhet om hvorvidt investeringen vil vise seg å være lønnsom.

I sentrum for innovasjonsprosessene står enkeltindivider, bedrifter og deres samarbeidspartnere. Selv om innovasjonsprosesser tar svært ulike former er det en del fellestrekk ved slike prosesser som kan trekkes frem. Først og fremst skjer innovasjon i et samspill med en rekke ulike aktører der både samarbeid og konkurranse virker stimulerende. Nye ideer, konsepter og samarbeidsmønstre utvikles ofte gjennom samhandling med kunder, leverandører, konkurrenter, finansinstitusjoner, kunnskapsinstitusjoner, konsulenter og myndigheter.

Innovative bedrifter er lærende bedrifter som utvikler eller skaffer seg den kunnskap og kompetanse som er nødvendig for fornyelse, enten fra sine egne medarbeidere, kunder og leverandører, ulike offentlige og private kunnskapsinstitusjoner, private konsulenter eller fra det offentlige virkemiddelapparatet. Ansvaret for og drivkraften i innovasjonsprosessene ligger hos enkeltpersoner og bedrifter. Offentlige myndigheter har imidlertid en rolle i å legge til rette for verdiskaping generelt og for lønnsom innovasjon spesielt. Både for samfunnet og for enkeltpersoner er det bedre å legge til rette for ny vekst og etablering av mer lønnsomme bedrifter i forkant, enn i etterkant å håndtere arbeidsledighet og uvirksomme ressurser. I en verden preget av hyppige og omfattende endringer er innovasjonsevnen i en økonomi avgjørende for å øke verdiskapingen.

Innovasjon skjer i alle næringer, i nye og eksisterende bedrifter og innenfor alle teknologier. Selv om innovasjonsbegrepet ofte knyttes til høyteknologiske næringer er det vanlig, og ikke minst viktig, at innovasjon også skjer i næringer som er mindre teknologiintensive. Blant annet har tjenestesektoren de senere årene skapt store verdier gjennom innovasjon. Det er også mange eksempler på at strengere internasjonale miljøkrav fremmer innovasjon i bedrifter som må tilpasse seg endret regelverk.

Samhandlingsdrevne innovasjoner finner sted når flere aktører finner nye mønstre for å arbeide sammen langs verdikjeder eller i verdinettverk. Den kompetansen som utgjør grunnlaget for samhandlingsdrevne innovasjoner kan vanskelig skilles fra selve virksomheten. Dette er interaktive prosesser, der læring ikke er et resultat av en ren overføring av teknologi og kompetanse fra en part til en annen, men der alle parter høster ny innsikt gjennom prosessen. En rekke empiriske studier viser at innovative bedrifter i sterkere grad enn mindre innovative bedrifter, har inngått langsiktige samarbeidsrelasjoner med andre aktører. 

Tilstandsrapport - Regjeringens innovasjonspolitikk, 26. aug. 2005, s. 45

Innovation:  

• an innovation is a new or significantly improved product (good or service) introduced to the market or the introduction within an enterprise of a new or significantly improved process. Innovations are based on the results of new technological developments, new combinations of existing technology or the utilisation of other knowledge acquired by the enterprise. 

Innovations may be developed by the innovating enterprise or by another enterprise; however, purely selling innovations wholly produced and developed by other enterprises is not included as an innovation activity. Innovations should be new to the enterprise concerned; for product innovations they do not necessarily have to be new to the market and for process innovations the enterprise does not necessarily have to be the first to have introduced the process.

Product innovators:

• introduced new and significantly improved goods and/or services with respect to their fundamental characteristics, technical specifications, incorporated software or other immaterial components, intended uses, or user friendliness. Changes of a solely aesthetic nature and the pure sale of product innovations wholly produced and developed by other enterprises are not included.

Process innovators:  

• implemented new and significantly improved production technologies or new and significantly improved methods of supplying services and delivering products. The outcome of such innovations should be significant with respect to the level of output, quality of products (goods or services) or costs of production and distribution. Purely organisational or managerial changes are not included.

Enterprises with innovation activity (propensity to innovate):

• enterprises that introduce new or significantly improved products (goods or services) to the market or enterprises that implement new or significantly improved processes. Innovations are based on the results of new technological developments, new combinations of existing technology or the utilisation of other knowledge acquired by the enterprise. The term covers all types of innovator, namely product innovators, process innovators, as well as enterprises with only on-going and/or abandoned innovation activities.

Successful innovators:  

• introduced or implemented product innovations, process innovations, or both product and process innovations during the period 1998-2000. An innovation is successful if it has been introduced to the market (product innovation), or if it has been implemented (process innovation).

Enterprises with only on-going and/or abandoned innovation activity:  

• had on-going or abandoned innovation activities to develop or introduce new or significantly improved products (goods or services) or implement new processes, including R&D activity.

Enterprises without innovation activity:  

• had no innovation activity whatsoever during the survey period. These enterprises only answered a limited set of questions from the survey in relation to: the absence of innovation activity; factors hampering innovation; patents and other protection methods; and other important strategic and organisational changes within the enterprise.

Innovation Europe - Results from the Third Community Innovation Survey (CIS3) for the EU, Iceland and Norway (2004)

Innovasjon er nye eller vesentlige forbedrede produkter (varer eller tjenester) introdusert i markedet eller introduksjon av vesentlige forbedrede prosesser innen foretaket. Innovasjon er basert på resultater av enten ny teknologisk utvikling, nye kombinasjoner av eksisterende teknologi eller utnyttelse av annen kunnskap ervervet av foretaket.

Innovasjonen skal være ny for foretaket; den må ikke nødvendigvis være ny for markedet. Endringer av bare estetisk natur, og bare salg av innovasjoner fullt og helt utviklet og produsert av andre skal ikke inkluderes.

To typer innovasjon:

• Produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet.

• Prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi/- metoder og nye eller vesentlige forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. Prosessinnovasjonen skal i vesentlig grad påvirke produksjonsnivå, produktkvalitet eller kostnader ved produksjon og distribusjon.

Penger alene ikke nok for å skape innovasjon!

Forskning er løsningen på fremtidens økonomiske utfordringer, er et refreng som ofte går igjen. Men det er ikke slik at bare vi pøser nok penger inn i forskning, vil innovasjonene etter en tid komme på løpende bånd.

Det nye synet åpner for at innovasjon er et resultat av mange faktorer, ofte vanskelig forutsigbare. En innovasjon kan skje når en idé, enten det er et produkt, en prosess eller en tjeneste, møter en bedriftskultur, et marked, et distribusjonsapparat, en offentlig politikk, og ikke minst mennesker. I denne miksen er det mange årsaker til suksess og fiasko. Det er ikke så enkelt at man bare kan svi av oljefondet på forskning og tro at fremtiden er sikret. (Prof. Jan Fagerberg, 2004)  Les mer her 

Se også Fagerbergs notat: "What do we know about innovation? Lessons from the TEARI project", Brussels, Oct. 2004.

Innovasjon er et begrep som ofte er knyttet til nyskaping i nærings- livet, men det kan brukes på de fleste samfunnsområder. Med innovasjon menes gjerne:

• fornyelse og utvidelse av produkt- og tjenestespekteret

• etablering av nye metoder for produksjon, leveranser, markedsføring og distribusjon

• introduksjon til endringer i ledelse, organisasjon, arbeidsforhold og kompetanse i arbeidsstokken 

NHO (2003) Et kunnskapsbasert og kunnskapsutviklende næringsliv. Forskningspolitisk dokument

Avgjørende krav til FoU i næringslivet er at dette er "kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap" samt at "aktivitetene skal inneholde et generelt nyhetselement og at det er knyttet en viss form for usikkerhet til resultatet". I tillegg skilles det mellom to typer innovasjon i næringslivet (internasjonale definisjoner):

1. produktinnovasjon er en vare eller tjeneste som enten er ny eller vesentlig forbedret med hensyn på dets fundamentale egenskaper, tekniske spesifikasjoner, innebygd software eller andre immaterielle komponenter, tiltenkt bruk eller brukervennlighet.

2. prosessinnovasjon omfatter nye eller vesentlig forbedret produksjonsteknologi/- metoder og nye eller vesentlige forbedrede metoder for levering av varer og tjenester. Prosessinnovasjonen skal i vesentlig grad påvirke produksjonsnivå, produktkvalitet eller kostnader ved produksjon og distribusjon. 

Vår erfaring er at det nok er ønskelig med slike akademisk satte skillelinjer for å få målt det man ønsker, også for politiske formål. Imidlertid er det vår erfaring at det er få bedrifter som forstår hva som ligger i begrepene FoU og innovasjon. Jo mer oppsplitting man foretar jo mer usikkert er det hva det er blitt svart på i undersøkelser og hva man dermed faktisk måler. Det viser seg at det er en viss usikkerhet også i forskningsmiljøene hva disse begrepene inneholder.

Utdrag fra "TBLs FoU- og innovasjonsrapport" 2004

Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjon for å skape økonomiske verdier. Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner av kjent kunnskap. Ny kunnskap kan genereres fra praktisk erfaring eller gjennom systematisk forskning og utvikling, og gir seg utslag i trinnvise endringer og forbedringer eller større radikale innovasjoner.

NHD (2003) Fra ide til verdi - Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Ordet «innovasjon» kan bety så meget. Det er forskjell på modeller, metoder og risiko i nyetablerte og godt innarbeidete bedrifter, og det er forskjell på nyskapninger og forbedringer. Men, uansett type, de krever førsteklasses lederskap. De som står i spissen må ha de nødvendige kunnskaper og i samarbeid med motiverte medarbeidere være i stand til å omsette dem til praktiske resultater.

Knut Holt (2004) Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU - kronikk i Adresseavisen 21.05.04

Norsk innovasjonspolitikk er basert på en systemisk forståelse av innovasjon. For den næringsrettede innovasjonspolitikken innebærer et systemisk syn bl.a. følgende:

• Bedriftenes lærings- og innovasjonsprosesser står i sentrum

• Bedriftenes evne til å samvirke med andre kilder til kunnskap, kompetanse og teknologi blir avgjørende, herunder samvirke med bedrifter og kunnskapsinstitusjoner

• Flyten av kunnskap, kompetanse og teknologi i det totale nettverket av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, virkemiddelapparat og andre relevante institusjoner blir avgjørende

• Det offentlige må sikre gode rammebetingelser (off. kunnskapsinstitusjoner, finansiering, fleksible lover og regler)

Utdrag fra "Vurdering av en norsk modell av Centre of Expertice som nytt virkemiddel for å fremme utvikling av internasjonale vekstbedrifter og næringsmiljøer" - SIVA, NFR og Innovasjon Norge, 2.07.2004

Med innovasjon menes ofte produktinnovasjon i vareproduserende foretak. Sundbo og Gallouj (SI4S Synthesis paper, STEP Group, 1998) viser til at innovasjon i tjenesteytende næringer eller servicesektoren som regel er ikke-teknologiske sosiale innovasjoner (s. 5):

• Service innovation could not be understood from a too narrow technology-determined view. Service innovations may be the creation of new knowledge or information [ . . . . . . ] or new ways of handling things or persons [ . . . . . ] 

• Service innovations are often small adjustments of procedures and thus incremental and rarely radical. The development time for service innovations is generally relatively short since there is no need for research or collection of scientific knowledge. Service innovation processes are normally very practical. 

• Service innovations can be a new service product, a new procedure for producing or delivering the service or the introduction of new technology. Since service in most cases cannot be stored, it must be produced in the moment of consumption (cf. Grönroos, 1990, Eiglier and Langeard, 1987). This means that the procedure cannot be completely separated from the product, which leads to the conclusion that it is difficult to change the product without changing the procedure. Thus, service innovations are generally broad in the sense that they imply a change of many elements in the production process and the productsimultaneously.

Innovasjoner i tjenesteytende næringer / service kan deles i 4 typer: a) produkt-innovasjoner, b) prosessinnovasjoner, c) organisatorisk innovasjon og d) markedsinnovasjon . . . og kanskje også ad hoc-innovasjon (s. 4 - 5)

• Organisational innovations are new general forms of organisation or management such as introduction of TQM, self-steering groups etc. Process innovations are renewals of the prescriptive procedures for producing and delivering the service. The process innovation could be divided into two categories: innovations in production processes ("back office") or in delivery processes ("front office"). Market innovations are new behaviour in the market, e.g. finding a new market segment, entering another industry and its market (as for example retailing starting selling bank deposit accounts). 

• One could add another one which is called ad hoc innovation and which seems to play a great role especially in knowledge intensive business services. Ad hoc innovation is defined as the interactive (social) construction of a solution (strategic, organisational, social, legal, etc.) to a particular problem posed by a client. This type of innovation is co-produced by the client and the service provider. It is not reproducible as such but indirectly through the codification, the formalisation of part of the experience and the competence.

Rapporter og arbeidsnotat fra SI4S projektet (Services in Innovation, Innovation in Services), finner du her