Nord Norge er spredt befolket med lange avstander og skrint folketall i mange regioner. Følgelig er mange markeder imperfekte ved at det ikke finnes et tilstrekkelig antall tilbydere og/eller etterspørrere på en rekke varer og tjenester. Dermed uteblir reell konkurranse i noen tilfeller, og dermed øker også faren for f.eks. feilprising, dårlig service og liten interesse i næringslivet for innovasjon og utvikling.

I denne sammenhengen spiller offentlige myndigheter og virkemiddelapparat en viktig rolle, dels for å sikre næringsliv og befolkning service og infrastruktur som markedet ikke kan skaffe, og dels for å mobilisere næringslivet til å hevde seg i en konkurranse som har forlatt regionalt nivå og blitt global.

Å ha en god og åpen dialog mellom næringsliv, FoU-miljø og offentlig sektor / virkemiddelapparat, er særdeles viktig. I motsatt fall risikerer man at gode offentlige intensjoner ikke fanges opp i næringslivet eller at det offentlige velger innsatsområder som er uten betydning for næringslivets innovasjons- og konkurranseevne. Derfor er dialog, felles handling og atter dialog særdeles viktig mellom off. myndighet, næringsliv og FoU-miljø.  

Ved initiativ til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsmiljø, bør det i en tidlig fase vurderes evt. samarbeid med offentlig myndighet og virkemiddelapparat. Ta derfor kontakt med slike aktører og undersøk nærmere! 

Barentssekretariatet - har som et av sine mål å bidra til bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i Barentsregionen. Sekretariatet kan bidra med finansiering i norsk-russiske prosjekter. Les mer her 

Fylkeskommunene (FK) i landsdelen har lenge spilt en viktig rolle som regional utviklingsaktør. I utviklingsarbeidet har FK og Innovasjon Norge (IN) gjerne en arbeidsdeling; FK er opptatt av å styrke infrastruktur som næringsliv og lokalsamfunn er avhengig av, mens IN konsentrerer seg om innovasjon og utvikling på bedriftsnivå. I mange tilfeller samarbeider FK og IN om prosjekter og programmer der de to fokusområdene overlapper hverandre.

Fylkesplan og regionalt utviklingsprogram (RUP) er to sentrale styringsdokument som langt på vei bestemmer hva FK skal bruke ressurser på i regional utvikling. RUP'ene utformes i samarbeid med bl.a. næringsliv og FoU-miljø, og landsdelens RUP'er kan du laste ned i venstre web-meny. Ofte kan FK'ene bidra både med økonomi og kunnskap i ulike utviklingsprosjekter.

• Finnmark Fylkeskommune (Næringsavdelinga og plan- og nordområdeavdelinga) 

• Troms Fylkeskommune (Plan- og næringsetaten)

• Nordland Fylkeskommune (Næring og regional utvikling)

Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) kan spille en viktig rolle i forbindelse med innovasjon og utvikling i landbruk, og i avledede næringer. Ofte kan FMLA i slike sammenhenger bidra både med kunnskap og dels økonomi.

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Troms

• Fylkesmannen i Nordland

Innovasjon Norge (IN) er uten sammenligning den tyngste og viktigste offentlige aktøren i landsdelen på bedriftsrettet innovasjon og utvikling. I mange større prosjekter samarbeider IN med fylkeskommunen. Det er fylkeskommunene som langt på vei avgjør størrelsen på midlene som de regionale IN-avdelingene kan anvende til bedriftsrettet utvikling.

Kommunenes oppgaver kan deles i tre deler: a) tjenesteproduksjon, b) myndighetsutøvelse og c) utviklingsarbeid. 

Særlig i forbindelse med sistnevnte oppgave, har mange kommuner - og kanskje især distriktskommuner - tradisjonelt hatt stor betydning for innovasjon og utvikling i næringslivet. Den klassiske strategien er å styrke lokal infrastruktur og bistå til utvikling via f.eks. kommunalt næringsfond, men mange kommuner har også inntatt en mer proaktiv rolle ved at de f.eks. tar initiativ til økt samhandling mellom lokale næringsaktører og slik bistår til bl.a.  nettverksbygging. 

I en del kommuner med svak økonomi er utviklingsoppgaven blitt tonet ned til fordel for lovpålagt tjenesteproduksjon. Noen har sågar trukket inn eller omdefinert rollen til tidligere næringskonsulenter, og dermed blitt mindre i stand til å ivareta et aktivt og løpende utviklingsarbeid. 

• I kommunenøkkelen finner du websidene til samtlige kommuner i Nord-Norge

• En viss oversikt pr. fylke (noen kommuner mangler) finner du på norge.no: Finnmark, Troms og Nordland

• Kontorene til KS (Kommunenes Sentralforbund) i bl.a. Nord-Norge

MABIT skal bidra til økt verdiskapning i fiskeri- og havbruksnæring og bioteknisk industri i Nord-Norge. Programmet skal være en aktiv pådriver og koordinator for styrking av FoU og industrielle aktiviteter innen marin bioteknologi. MABIT finansieres av ulike eksterne aktører, og gir støtte til næringsrettede FoU-aktiviteter innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge.

Nordkalottrådet omfatter, Nordland, Troms, Finnmark, Lappland i Finnland og Norrbottens län i Sverige. Rådet er en av de i alt 8 grenseregionale samarbeidsorganisasjonene i Norden, og virksomhet finansieres av Nordisk ministerråd.

NorthNorway (Nord-Norges Europakontor i Brussel) ble opprettet 1. januar 2005. Kontoret eies i dag av Troms, Finnmark og Nordland fylkeskommuner og har Landsdelsutvalget (LU) og Tromsø Kommune som partnere.

Næringshagene i Nord-Norge er med noen få unntak, en satsing av SIVA i samarbeid med fylkeskommunen og lokale aktører. I landsdelen finnes følgende næringshager:

• Halti Næringshage (Nordreisa)

• Hammerfest Næringshage

• Hermetikken Næringshage (Vadsø)

• Kirkenes Næringshage

• Nordkapp Næringshage (Honningsvåg) 

• Næringshagen i Målselv (Bardufoss)

• Linken Næringshage (Båtsfjord) 

• Saltin as (Saltdal Industri- og Næringshage)

• Senja Næringshage (Lenvik, Tranøy, Berg, Torsken, Dyrøy og Sørreisa)

• Sortland næringshage (omstilles til Vesterålen Gründerhage)

• Sentrum Næringshage (Sandnessjøen, Mosjøen og Trofors)

• Tana/Gáisá Næringshage

• Torgar Næringshage (Brønnøysund)

• Vesterålen Gründerhage

I tillegg kommer SIVAs engasjement i relasjon til Nordvest-Russland og Baltikum - les mer her. Se også www.barentsnova.com. Mer om næringshagene finner du på Næringshagenett

Regionrådene kan best beskrives som et samarbeid mellom flere kommuner. Ulike regionråd kan ha ulik praksis, men som regel domineres sakskartet av a) samarbeid på tjenesteproduksjon som f.eks. helse, undervisning, etc. og b) strategisk utviklingssamarbeid, dvs. samarbeid om prosjekter og programmer som tar sikte på å styrke f.eks. næringsutviklinga i regionen. Slike strategiske utviklingstiltak skjer ofte i et spleiselag med f.eks. fylkeskommuner, Innovasjon Norge, SIVA, o.a.

Her er en oversikt over regionrådene i Nord Norge.

• Avjovarre Urfolksregion (Porsanger, Karasjok og Kautokeino)

• ETS-samarbeidet (Evenes, Tjeldsund og Skånland)

• Helgeland Regionråd (Lurøy, Leirfjord, Dønna, Rødøy, Vefsn, Herøy, Alstahaug og Træna)

• Indre Helgeland Regionråd (Rana, Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Nesna)

• Lofotrådet (Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan)

• Midt-Troms Regionråd (Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Bardu og Sørreisa)

• Nord Troms Regionråd (Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen)

• Ofoten Regionråd (Evenes, Tjeldsund, Narvik, Ballangen og Tysfjord)

• Salten Regionråd (Sørfold, Saltdal, Beiarn, Gildeskål, Steigen, Fauske, Hamarøy, Bodø og Meløy)

• Sør-Troms Regionråd (Kvæfjord, Harstad, Bjarkøy, Ibestad, Lavangen, Skånland, Salangen og Gratangen)

• Sør-Helgeland Regionråd (Bindal, Vevelstad, Brønnøy, Vega og Sømna)

• Tromsø-områdets Regionråd (Balsfjord, Karlsøy og Tromsø)

• Vest Finnmark Regionråd (Hammerfest, Alta, Hasvik, Måsøy, Loppa, Kvalsund og Nordkapp)

• Vesterålen Regionråd (Andøy, Bø, Sortland, Hadsel, Lødingen og Øksnes)

• Øst Finnmark Regionråd (Nesseby, Lebesby, Berlevåg, Båtsfjord, Tana, Sør-Varanger, Vadsø, Vardø og Gamvik)

SIVA - rollen til SIVA (Selskapet for Industrivekst) er å være katalysator og investor for å utvikle vekstkraftige nyskapingsmiljø. Dette skjer gjennom SIVAs engasjement i forsknings- og kunnskapsparker, næringshager, industri- og næringsparker, inkubatorer og såkorn / ventureselskap. Disse innovasjonsmiljøene er arenaer for å samle regionale krefter. De er viktige møteplasser for bedrifter, gründere, investorer og kunnskapsmiljø som ønsker å kommersialisere ideer. I landsdelen finnes følgende:

• Forskningsparker

  • Forskningsparken Tromsø

  • Forskningsparken i Narvik 

• Inkubatorer

  • Inkubator Tromsø

  • Inkubator Nord (Finnmark)

  • Industriinkubator Nord

    • Kunnskapsparken Nord (Harstad)

    • ProBarents (Hammerfest)

    • Mo Industriinkubator - kub

    • Industrikubator Salten

  • Intek Lyngen (Furuflaten)

  • Inkubator FPN (Narvik)

  • Industrivekst Mosjøen

  • Kystinkubatoren AS (Lovund)

• Kunnskapsparker

  • Kunnskapsparken Bodø

  • Kunnskapsparken Helgeland

  • Kunnskapsparken Nord (Harstad)

  • Kunnskapsparken Alta

  • Kunnskapsparken Vesterålen

Sametinget er en bidragsyter til næringsliv og næringskombinasjoner som er viktig for samfunn og bosetting.

En oversikt over offentlig virksomhet med betydning for næringsrettet FoU kan sjeldent eller aldri bli komplett. Vi mottar derfor gjerne innspill som supplerer oversikten. Send innspill hit og merk e-posten "Offentlig"