(3. feb. 12) - info - Vet du hvordan Schengen fungerer? Vet du i hvilke EU-programmer Norge deltar? Hva er Europa-parlamentet?, osv. osv. Er du interessert i slike ting, er EU/EØS-håndboka noe for deg.

En oppdatert utgave av EU/EØS-håndboka fra 2009 ble utgitt 20. januar 2012. Boka er oppdatert iht. en rekke institusjonelle endringer i EU som følge av Lisboa-traktatens ikrafttredelse.

EU/EØS-håndboka er et nyttig verktøy for forvaltningen i arbeidet med EU/EØS-saker. Den dekker det brede spekteret av avtaler og samarbeidsordninger som Norge har inngått med EU.

Hovedmålgruppen for håndboka er ansatte som arbeider med EU/EØS-saker. I tillegg er håndboka et hjelpemiddel for organisasjoner, partene i arbeidslivet, regional og lokal forvaltning og andre som berøres av EU/EØS. Les mer her

(3. feb. 12) - info - NORA (Nordisk Atlantsamarbeid) gir økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter som involverer partnere fra minst to av de fire NORA-landene (Grønland, Island, Færøyene og Kystnorge).

NORA har 3 fokusområder:

• å øke regionens sterke sider, dvs. regionen som partnerne i søknaden inngår i

• å skape nye muligheter i regionen

• å overvinne lange avstander

NORA har to utlysninger pr. år og 5. mars 2012 er neste frist for å søke prosjektstøtte. Deretter blir neste frist 1. oktober 2012. Les mer her

(31. jan. 12) - info - Kunnskapsparken Helgeland lanserer i disse dager et nytt traineeprogram der det søkes etter studenter med bachelor- eller mastergrad til 11 traineestillinger i alt 10 bedrifter, fordelt på 3 stillinger i Mosjøen og 8 stillinger i Mo i Rana.

Slike ordninger (trainee-, internship-, praktikantstillinger, studentmobilitetsordninger gjennom VRI-programmet, etc.) som kobler mellom studenter og nærings- og arbeidsliv, bør i større grad tas i bruk i landsdelen.

Sett fra bedriftenes side styrker det muligheten til å rekruttere framtidig personell, sett fra studentens side representerer det en effektiv vei inn i arbeidslivet og sett fra landsdelens side, betyr det at våre ungdommer i lettere og raskere grad kommer i kontakt med nærings- og arbeidslivet i landsdelen.

Les mer om traineeprogrammet på Helgeland her (pdf.) der søknadsfristen er 30. mars 2012

(30. jan. 12) - red. kommentar, Jan R - Vanligvis går  hedersplassen til et forskningsmiljø, en innovativ bedrift og en KIFT-bedrift. Bak konferansen Arctic Frontiers finnes samtlige aktører; et nettverk av næringsliv, forskningsmiljø, virkemiddelapparat og myndigheter. Dermed er Arctic Frontiers-konferansen også blitt en god arena for dialog og samhandling mellom forskning, utdanning, næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.

Årets konferanse (22. - 27. jan.) var den sjette i rekka, og med et omfattende program og deltakere fra mange land. I alt deltok over 900 personer på konferansen og et tusentalls personer i inn- og utland fulgte de direktesendingene på WebTV. Dekningen av konfernasne i utenlandske media gikk også over all forventning.

Hedersplassen i februar går til aktørene bak Arctic Frontiers:

Akvaplan-niva, Norut, Fram Centre, Troms fylkeskommune, Arctic Net, forskernettverket ARCTOS, Norsk Polarinstitutt - Senter for is, klima og økosystemer, Conoco Phillips, Universitetet i Tromsø, Barentssekretariatet, Norges forskningsråd, Sintef, Sparebank 1 Nord-Norge, University of the Arctic, Landsdelsutvalget og Havforskningsinstituttet.

Konklusjonen er lett å dra: Med sitt fokus, sitt internasjonale tilsnitt og deltakelsen av faglige og politiske toppfolk fra hele Circum Polaris, er Arctic Frontiers-konferansen blitt den årlige hovedarenaen for nordområdenes muligheter og utfordringer.

Vi gratulerer samtlige aktører bak Arctic Frontiers med månedens hedersplass! Jobber du selv hos en potensiell hedersgjest eller ønsker å foreslå andre, send forslag og en kort(!) begrunnelse hit. Få dem fram i lyset som gode eksempler til etterfølgelse! Tidligere hedersplassvinnere og utvalgskriterier finner du her.

(27. jan. 12) - info - SSB har lagt fram sin innovasjonsundersøkelse for perioden 2008-10. Undersøkelsen gjennomføres annethvert år og er en utvalgsundersøkelse.

Undersøkelsen for 2008-10 viser bl.a. at andelen bedrifter som introduserte produkt- og/eller prosessinnovasjoner (PP-innovasjoner) var på i alt 24%, og gikk ned med 3% sammenliknet med forrige undersøkelse for perioden 2006-08. Sett under ett har det vært tilbakegang siden 2004, noe som kan tyde på at vi kanskje er inne i en langsiktig trend.

I tillegg til PP-innovasjoner iverksatte 20 % av foretakene organisatoriske innovasjoner og 21 % markedsinnovasjoner. Dette ligger omtrent på samme nivå som ved forrige undersøkelse.

I motsetning til tidligere undersøkelser legger både innovative og ikke-innovative bedrifter større vekt på hemmende faktorer som grunn til svekket innovasjonsevne. For høye innovasjonskostnader, mangel på finansiering innenfor foretaket eller konsernet og mangel på finansiering fra kilder utenfor foretaket, er mest rapportert.

Faktoren som økte mest er: Problemer med å holde på eller rekruttere kvalifisert personell.

I tillegg til nedgang i andel PP-innovatører viser undersøkelsen også at færre av de innovative bedriftene samarbeider med andre bedrifter eller institusjoner om innovasjonsutviklingen.

Blant de bedriftene som samarbeider, er det imidlertid en markant økning i antall ulike samarbeidspartnere. Alt fra å samarbeide med konkurrenter, kunder og leverandører til samarbeid med KIFT-bedrifter, universiteter og høgskoler, forskingsinstitutter, m.m. Les mer her

(25. jan. 12) - info - Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) har som overordnet mål å skape merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet forskning og utvikling (FoU). I tråd med dette planlegger FHF å investere i alt 214 mill kr i FoU i 2012.

Disse satsingene skjer i næringas fulle bredde fra skalldyr og havbruk til fiske og fangst og marint restråstoff. Parallelt med dette tar FHF også i bruk 6 tverrgående strategiske satsingsområder for årene 2012 - 2014:

• Dokumentasjon av helseeffekter (human ernæring)

• Totalutnyttelse av fiskeråstoff (biråstoff/restråstoff)

• Konkurransekraft og effektivitet

• Kvalitet – kontroll med kvalitetsparametere i hele verdikjeden

• Markedsforskning

• Kunnskap om rammebetingelser

Hva som blir prioritert i 2012 i de ulike sektorene av næringa, fremgår av FHFs handlingsplan som kan lastes ned her (pdf.)

(23. jan. 12) - info - Norge trenger bedre og mer bevisste koblinger mellom innovasjon og kompetansepolitikk. Det er en av hovedkonklusjonene i en rapport NIFU har utarbeidet på oppdrag fra Abelia. Rapporten gjennomgår sentral forskning om kompetanse, læring og innovasjon, trekker fram noen hovedpoenger fra internasjonal policydiskusjon, og drøfter til slutt norsk politikk og virkemidler på feltet.

Analysen bygger på to sentrale erkjennelser: For det første at innovasjon krever flere typer kunnskap enn bare forskning og utvikling. Innovasjon er altså vel så avhengig av bred kompetanseutvikling og læring i bedriften.

En annen erkjennelse er at slik læring og kompetanseutvikling ikke bare skjer i det formelle utdanningssystemet, men også i  arbeidslivet. Den kompetanseutviklingen som bl.a. skjer i bedriftene, mellom bedrifter og mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner bør derfor være en viktig del av innovasjonspolitikken. Likevel er dette aspektet lite forstått og lite utviklet politisk.

Les mer og last ned rapporten på NIFUs hjemmeside

(19. jan. 12) - info - Kolarctic er en del av EU's naboskapsverktøy (ENPI) som omfatter Russland og som også Norge deltar i. Kolarctic finansierer prosjekter som bidrar til samarbeid og utvikling mellom nabolandene i nord. Det er nå åpnet for en ny søknadsrunde med søknadsfrist 16. april - les mer her og her.

Både offentlige myndigheter, private bedrifter og organisasjoner - herunder universiteter og høgskoler - kan søke. Det viktigste er at prosjektet bidrar til samarbeid og utvikling for alle deltakende parter. Nordnorske aktører som ønsker å søke, bes snarest ta kontakt med Kolarctic-kontoret i Vadsø. Ansatte ved kontoret kan også bistå mer direkte i prosjektutarbeidelsen i en tidlig fase.

Som tidligere legger kontoret vekt på at man bør være tidlig ute, og at det også er viktig å ta kontakt med kontoret og få innsyn i norske unntak og finansieringsmuligheter. Erfaringene viser at de som får tilslag på søknadene sine, ofte er det som var i gang med avklaringene i starten av utlysninga.

Informasjonsmøter om Kolarctic og denne søknadsrunden holdes i Bodø (31. jan), Tromsø (1. feb.) og Vadsø (2. feb.). Agenda kan du laste ned her (pdf.)

(17. jan. 12) - info - Elsertifikater ble innføret i Norge fra 1. januar 2012. Målet er økt produksjon av fornybar strøm, og det er strømkundene finansierer ordningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Les mer her

Kvassteinåga kraftverk i Vefsn kommune i Nordland er det første kraftverket som får godkjent elsertifikater for produksjon av fornybar strøm. Dermed er startskuddet - iht. Olje- og energidepartementet - gått for en storstilt utbygging av fornybar energi i Norge - les mer her

(16. jan. 12) - info - Nå foreligger den første rapporten fra følgeevalueringen av Regionale forskningsfond. Disse fondene ble etablert for to år, og er organisert i 7 fondsregioner som til sammen dekker samtlige fylker i landet.

Hensikten med fondene er å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder. Innenfor disse områdene skal de også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer. Målet er å utvikle gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker.

Fondene skal dessuten møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer.

Evalueringen så langt slår fast at til tross for begrensede ressurser (ca. 1 % av total bevilgning til FoU i Norge over statsbudsjettet), har de regionale fondene stor betydning dels ved at fylkeskommunene har forvaltningsansvaret for midler til forskning og dermed er i ferd med å utvikle sine roller som forskningspolitiske aktører, bl.a. ved utarbeiding av FoU-strategier.

Dernest har regionale forskningsfond betydning ved at det regionale nivået kan disponere midler til FoU-aktivitet ut fra regionenes egne premisser, og dette kan bidra både til å utløse FoU-aktivitet og til å styrke utvikling av fagmiljøer og institusjoner som ellers ikke ville ha funnet sted.  

Etter to år er det samlede inntrykket at fondene er i ferd med å bli godt innarbeidet; de er godt forankret regionalt og sentralt, og det er utløst en omfattende aktivitet og til å styrke utvikling av fagmiljøer og institusjoner som ellers ikke ville ha funnet sted. Les mer her

Fondsregion Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland) finner du her

(13. jan. 12) - red. kommentar, Jan R - Det bør snart være hverdagskunnskap at positiv utvikling i næringsliv og offentlig sektor, er svært avhengig av at virksomhetene makter å avdekke viktig informasjon i dagens raske informasjonsstrøm, samt å rekruttere og ta vare på kunnskapsrike medarbeidere.

For mange virksomheter som er bevisst denne utfordringa, blir det derfor viktig å utvikle gode relasjoner mellom egen virksomhet og relevante forsknings- og utdanningsmiljø. Det gir nærhet til "siste nytt" på den teoretiske kunnskapssida, gjør virksomheten kjent blant studentene og bidrar til å skape faglige nettverk til interesserte studenter og forskere.

Mange virksomheter tar derfor i bruk Arbeidslivsdager, Næringslivsdager, etc. og deltar i ulike former for informasjonsdeling og fellesarrangement med Karrieresentre i høgskole og universitetssektoren.

I tillegg er det noen som også utfordrer studenter til å skrive bachelor- eller mastergradsoppgaver på tema som virksomheten er interessert i, og som tar i bruk ordninger som f.eks. VRI's studentmobilitetsmidler (se venstre marg), Ideportalen, Internships-ordninger, etc.

Atter andre virksomheter går enda lenger og oppretter egne ordninger for å styrke kontakten til studenter og fagmiljøer på et eller flere fagområder. Slike virksomheter er dessverre i klart mindretall. Derfor er det desto gledeligere når Finale Systemer AS nå iverksetter sitt Finalestipend for mastergradsstudenter innen fagområdene informatikk, forretningsjus og regnskap. Mer om stipendet finner du her

Vi i Aksjonsprogrammet håper at flere bedrifter i landsdelen oppretter egne stipendordninger. Ta gjerne kontakt på 90 88 41 60 for en nærmere prat.

(10. jan. 12) - red. kommentar, Jan R - Det norske Barentssekretariatet har lagt fram årets Barents Review.

Denne artikkelsamlingen skrives av folk i Barentssekretariatet, og mer "hands on" på virkeligheten i Barentsregionen går det knapt an å komme. I tillegg er det godt at NUPI og andre utenrikspolitiske analysemiljøer ikke får stå alene i fortolkningen av situasjon og strategier i Barentsregionen.

Barents Review tar opp en rekke viktige og spennende tema, og denne gangen nøyer man seg heller ikke med å observere, men foreslår også politiske satsinger som kan styrke samhandlingen i Barentsregionen. Her er noen av dem: 

• styrke det folkevalgte nivå i Barentssamarbeidet, især Barents regionråd ved bl.a. å inkludere rådets medlemmer i alle politiske prosesser som angår grenseoverskridende tiltak   

• etablere et fond for samarbeidstiltak og finansiert av grenseoverskridende oljefunn

• Norge og Russland bør utvikle felles grenseoverskridende infrastruktur

• lette grensepasseringer, bl.a. ved å innføre visumfrihet for alle under 20 år

Årets Barents Review har kapitler tar opp tema, utfordringer og forslag innen politikk, energi, grenseoverskridende reiser, ungdomssamarbeid og prosjektsamarbeid samt og militære relasjoner. Les mer her

(6. jan. 12) - info - Arenaprogrammet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og det offentlige.

Arenaprogrammet henvender seg spesielt til regionale næringsmiljøer med et potensial for økt innovasjon og verdiskaping. Programmet gir prosjektstøtte over en 3 års-periode.

Utlysning for opptak i Arenaprogrammet gjøres normalt hvert år. For 2012 er søknadsfristen 30. mars 2012. Mer informasjon om utlysningen, søknadsmaler og annen dokumentasjon, finner du her.

For tida finnes det tre Arenaprosjekter i landsdelen: Arena beredskap, Arena Innovative Opplevelser og Arena Lønnsomme Vinteropplevelser.

Arenaprogrammet er en felles satsing mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA

(5. jan. 12) - info - I forbindelse med Arctic Frontiers konferanse "Energies of the High North" (22. - 27. jan.), arrangeres det også et åpent Næringspolitisk Forum, onsdag 25. januar, kl. 12.15 - 16.00.

Næringspolitisk Forum vil ta to hovedtema opp til drøfting:

• Hva skal til for å etablere tilstrekkelig fysisk og intellektuell infrastruktur for å kunne utnytte de muligheter som offshorenæringa gir?

• Hvordan etablere et robust næringsliv for utvikling og salg av kompetansebaserte tjenester og produkter til offshore industrien?

Deltakelse på Næringspolitisk Forum er gratis og programmet kan du laste ned her (pdf.) Les mer her

Arctic Frontiers hovedkonferanse, som denne gangen har tittelen "Energies of the High North", arrangeres i år for sjette gang. Konferansen samler både politikere, forskere og næringslivsrepresentanter og har i løpet av disse årene blitt en viktig internasjonal møteplass for land og virksomheter som er opptatt av nordområdene, og de trusler og muligheter man står overfor i dette området.

Blant innlederne i år finner vi bl.a. Olje- og energiminister Ola Borten Moe; Guvernør i Yamal-Nenets, Dmitry Kobylkin og ressurs- og miljøminister Clément Gignac, Quebec i Canada.

Et oversyn over hovedkonferansens tema inklusive påmelding, finner du her

(4. jan. 12) - info - Nye analyser fra Norut Alta viser at sysselsettingen i Finnmark har økt med omkring 3000 sysselsatte det siste tiåret. Dette inkluderer utenlandske arbeidere som pendlet til Finnmark.

Sysselsettingsveksten i Finnmark har vært på 9 %, noe som er en klart høyere enn i f.eks. Troms og Nordland. Særlig var det stor økning i sysselsettingen mellom 2004 og 2007, da Snøhvitutbyggingen pågikk samtidig som det var høykonjunktur i verden.

Veksten i sysselsettingen i Finnmark det siste tiåret har i stor grad vært basert på at arbeidskraften er hentet utenfra, dels i form av innpendling og dels innvandring.

Les mer her

(3. jan. 12) - info - Privat sektor blir ofte framhevet som langt sterkere og bedre aktører innen innovasjon enn offentlig sektor. Det er en antakelse med store modifikasjoner.

En rapport om innovasjon i offentlig sektor i Norden viser at det offentlige i høyeste grad er på hugget. For å opprettholde et høyt nivå på offentlige tjenester i møte med demografiske endringer og press på offentlige velferdstjenester, blir innovasjon en dyd av nødvendighet.

Innovasjoner oppgis primært å bli utviklet internt i de offentlige virksomhetene, men samtidig oppgir de fleste om samarbeid med andre ifm. innovasjonen. De vanligste samarbeidspartnerne er leverandør og innbyggere som sluttbrukere av offentlige tjenester.

Knapphet på tid og finansiering samt manglende incentiver oppgis som de mest sentrale innovasjonshindrene. Effektivitet, kvalitet og brukertilfredshet oppgis som de viktigste formålene for innovasjon i offentlig sektor. Rapporten kan du laste ned her.

(2. jan. 12) Jo da, tida går, og ved dette årsskiftet går Aksjonsprogrammet.no inn i sitt 9. år og Aksjonsrommet inn i sitt 2. år.

Vi takker for godt samarbeid med folk i ulike kunnskapsmiljø (universitet, høgskoler og instituttsektor) i hele landsdelen, i næringsliv, fylkeskommuner, næringslivsorganisasjoner og virkemiddelapparat (Innovasjon Norge, SIVA, næringshager, forskningsparker, kunnskapsparker og Norges forskningsråd). En særlig takk til dere som jevnlig forer oss med tips og nyttig informasjon! 

Vi ønsker samtlige og alle besøkende på våre nettsider, et riktig godt og innovativt år! Tusen takk for kunnskapsdeling og godt samarbeid i 2011! La oss overgå oss selv i 2012!

(22. des. 11) - info - Handelshøgskolen i Tromsø (HHT) v/Universitetet i Tromsø planlegger et undervisningstilbud på næringslivets premisser. For å gjøre det, har de behov for å vite på hvilke fagområder næringslivet ønsker økt kompetanseoppbygging.

HHT ser for seg en kompetansepakke med delvis nettbaserte, interaktive kurs der undervisningen er bygd opp trinnvis, og som muliggjør at man kan studere når man har tid og anledning

Ønsker du å delta i en spørreundersøkelse som kan klarlegge næringslivets behov? I så fall, finner du undersøkelsen her. Frist for å delta i undersøkelsen er 4. januar.

(20. des. 11) - info - En av landsdelens nye næringer og en av de mest kunnskapsintensive næringene, marin ingrediensindustri (marine oljer, helsekost, farmasi, etc.), settes under lupen i en ny rapport fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

I 2010 var total omsetning i denne industrien samlet var på nesten 4,8 milliarder. Samlet er det rundt 50 bedrifter med kommersiell aktivitet i Norge.

Bransjen har hatt en betydelig vekst over en rekke år. Fra 2007 til 2010 har veksten i omsetning vært på 53 %, mens bransjen som helhet har 5-doblet omsetning fra 2001.

Rapporten konkluderer bl.a. bransjen har  store muligheter for videre vekst og at det foreligger betydelige mengder råstoff som fortsatt ikke utnyttes, f.eks. "dumpes" ennå 20% av biråstoff fra norske fiskerier. Les mer her

(16. des. 11) - info - MABIT-programmet lyser ut midler som kan anvendes til oppstart av forsknings- og utviklingsprosjekter innen marin bioteknologi. MABIT har 3 prioriterte satsingsområder:

1. 1) Bioprospektering; karakterisering og kommersialisering av bioaktive stoffer

2. 2) Produkter for akvakultur og fiskehelse

3. 3) Utnyttelse av marine biprodukter til fremstilling av høyprisprodukter til anvendelse innen ernæring og fôr, kosmetikk, farmasøytisk og/eller teknisk industri

Som aktuelle søkere ansees:

(15. des. 11) - info - På oppdrag fra NHD (Nærings- og handelsdepartementet) har IRIS og NTNU Samfunnsforskning AS utarbeidet en "Håndbok i medarbeiderdrevet innovasjon". Håndboka er ment som et verktøy for bedrifter som ønsker å realisere mer av potensialet som ligger i medarbeidernes kompetanse og ideer.

En undersøkelse blant ledere, tilsatte og tillitsvalgte i 20 norske bedrifter viser at det er økonomisk lønnsomt for ei bedrift at medarbeiderne selv deltar aktivt i utviklinga av varer, tjenester og produksjonsprosesser.

Undersøkelsen som det vises til i håndboka, slår fast at medarbeiderdrevet innovasjon har gode vilkår i Norge på grunn av det gode partssamarbeidet, flate strukturer og en godt utdanna arbeidsstokk.

Les mer på NHDs hjemmeside der du også kan laste ned håndboka og undersøkelsen

(12. des. 11) - info - Regjeringen har nå lagt fram sin strategi for bioteknologi. Den velger ut fire innsatsområder der bioteknologien kan bidra til å møte samfunnsutfordringer og hvor Norge har nasjonale fortrinn:

• havbruk, sjømat og forvaltning av det marine miljø 

• landbruksbasert mat og biomasseproduksjon

• miljøvennlige industrielle prosesser og produkter

• helse, helsetjenester og helserelaterte næringer

Disse fire tematiske innsatsområdene er supplert med fire tverrgående innsatsområder: 1) bioteknologi og samfunn; 2) internasjonalt samarbeid; 3) næringsutvikling; kompetanse og 4) infrastruktur. Disse tverrgående innsatsområdene er ment å danne grunnlag for samspill mellom de tematiske områdene. I alt settes det av 175 mill. årlig til å følge opp strategien.

Det er innovasjon som er selve omdreiningspunktet i strategien som du kan lese mer om her

(10. des. 11) - info - Norges forskningsråd kjører like over årsskiftet i gang dialogmøter over hele landet på flere større forskingsprogram. Blant disse er Hav21, Renergi og Norklima som alle skal ha møter også i landsdelen.

• Hav 21: 10. januar i Alta, 11. januar i Tromsø og 12. januar i Bodø, les mer her

• Norklima, 10. januar i Tromsø - les mer her 

• Renergi, 12. januar i Tromsø - les mer her

Møtene legges opp som en åpen arena for innspill og diskusjon av faglige og strategiske spørsmål, i tillegg til at representanter fra sekretariatet vil informere om programmene.

(8. des. 11) - info - I disse dager stenges den norske versjonen av nettstedet Bedin ("Bedriftsinformasjon") for godt, og flyttes over til . Bedin har allerede flyttet til Altinn. Der blir det samordnet med to andre bedriftsrelevante offentlige nettsted. Ved dette vil næringslivet få et enda bedre og ryddigere tilbud under toppfanen https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/  

Nettstedet Bedin gjorde fra 1998 det enklere å starte og drive bedrift i Norge. Bedin og den analoge svartjenesten (Narviktelefonene 800 33 840) har fra 1.1.2009 vært en del av Brønnøysundregistrene. Det blir fra 12.12. ingen endringer i telefontjenesten.

(5. des. 11) Tida er inne for utdeling av hedersplasser til virksomheter som legger vekt på innovasjon og/eller på samhandling mellom næringsliv og forskning. Å få hedersplassen betyr å bli hedret med en direktelink på Infohjørnet og nyhetssiden (se høyre marg).

I desember henger vi oss på avisa Nordlys og Landsdeldutvalgets kåring av Årets Vekstbedrift i Nord-Norge, og tar dermed sjansen på å se vekst som et resultat der innovasjon også har spilt en viktig rolle.   

I alt 60 bedrifter i Finnmark, Troms og Nordland deltok i konkurransen, der vinneren og dermed premien på kr 250.000 gikk til Karls Fisk og Skalldyr i Tromsø. Prisen I tillegg ble det ut to hederlige omtaler, med hver 25.000 kroner i premie. Den ene er DIPS ASA, den største leverandøren av systemer for elektroniske pasientjournaler til helseforetakene i Norge, med hovedkontor i Bodø, og Mur og Flisservice AS - et murmester & entreprenørfirma med hovedkontor i Kirkenes.

Vi gratulerer med månedens hedersplass. Jobber du selv hos en potensiell hedersgjest eller ønsker å foreslå andre, send forslag og en kort(!) begrunnelse hit. Få dem fram i lyset som gode eksempler til etterfølgelse! Tidligere hedersplassvinnere og utvalgskriterier finner du her.

(5. des. 11) - info - Kvartalsrapporten "Økonomisk Overblikk 4/2011" ble lansert på torsdag i forrige uke, og er ikke bare lystig lesning. Mange eksportbedrifter opplever fallende priser og svakere lønnsomhet og er tilbakeholdende med å investere. En av fire eksportbedrifter regner med å permittere, mot en av ti bedrifter ett kvartal tidligere.

Olje- og gassvirksomheten og store delere av dens leverandørindustri går på høygir, mens mange eksportbedrifter opplever fallende priser og svakere lønnsomhet, noe som i sin tur svekker grunnlaget for nyinvesteringer. Et eksempel i nord er permitteringene ved Elkem i Salten. Les mer her

Investeringstallene fra Næringslivets Økonomibarometer viser at 23 % av fastlandsbedriftene planlegger å redusere investeringene i 2012, mot 18 % i forrige kvartal. Les mer her (NHO) og her (TU)

"Økonomisk overblikk 4/2011 - utsikter 2012" kan du laste ned her (pdf.)

(2. des. 11) - info - EU-kommisjonen har nå lagt fram EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon. Dette programmet brukes også som finansieringskilde for mange norskledede forskingsprosjekter.

Det nye rammeprogrammet har fått navnet Horizon 2020, og omfatter i langt større grad enn tidligere økonomiske virkemidler til både forskning og innovasjon. Programmet, som skal gjelde i perioden  2014 – 2020, har fått en ramme på 80 milliarder euro og har tre hovedprioriteringer: 1) fremragende og verdensledende forskning, 2) industrielt lederskap og 3) store samfunnsutfordringer.

I Horizon er dagens 7. rammeprogram for forskning, innovasjonstiltakene i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) integrert til et nytt og enhetlig program.

Det nye programmet legger i større grad enn tidligere vekt på å kommersialisere egnede vitenskapelige resultat over i nye produkter og tjenester. Samtidig skjæres det kraftig ned på regler og prosedyrer i forbindelse med bl.a. søknader til rammeprogrammet.

Les mer her og her. Hjemmesiden til Horizon 2020 finner du her og essensen i "Horizon 2020 på 58 sekunder" kan du få  her.

Forventet oppstart for programmet er 1. januar 2014. Les den norske EU-delegasjonens presentasjon av Horizon 2020 her

(1. des. 11) - red. kommentar, Jan R - Med utgangspunkt i den økende aktiviteten innen olje og gass i nordområdene, etablerer Aker Solutions - Norges største arbeidsgiver i privat sektor - et eget ingeniørkontor i Tromsø.

Kontoret tenkes bygd opp til 200 - 300 ingeniører i løpet av tre til fem år, og skal arbeide med ingeniøroppgaver knyttet til nye feltutbygginger samt vedlikeholds- og modifikasjonsprosjekter på norsk sokkel og i resten av verden. I pressemeldingen skriver selskapet at det nye kontoret skal samle kompetanse og ekspertise knyttet til nordområdene. Les mer her

Selskapet er fra før av til stede i landsdelen gjennom et brønnteknologi-selskap i Narvik og oppbygging av servicebase i Hammerfest. I tillegg vurderer Aker Solutions å etablere et ingeniørkontor i Sandnessjøen knyttet til vedlikeholds- og modifikasjonsprosjekter. Les mer her

Som kjent satses det også for tida innen bergverk- og mineraler i Nord-Norge, og koblet med økende etterspørsel etter ingeniørkompetanse innen utbygging og vedlikehold på petro, må samarbeidet på utdanning og forskning mellom Høgskolen i Narvik (HiN) og Universitetet i Tromsø (UiT) over i et høyere gir. Det pågående SAK-samarbeidet må også åpnes for dette, og ikke gå separert i hhv. Finnmark og Troms på den ene sida og Nordland på den andre.

Herunder blir det også viktig for UiT og HiN å utvikle komplementære samarbeidsrelasjoner til Stavanger- (UiS) og Trondheimsmiljøet (NTNU) og mot teknologiske miljøer i Nord-Sverige, Nord-Finland og Nordvest-Russland. 

Videre er det å håpe at fylkeskommunene i Finnmark, Troms og Nordland styrker realfagene i videregående skole, og at man i felleskap - gjerne med industrien og høyere utdanningsinstitusjoner - finner gode mottiltak som kan redusere dropout fra videregående skole i hele landsdelen.

(30. nov. 11) - info - En fersk rapport fra ESPON presenterer tall og fakta knyttet til en av de nye og sterke driverne av innovasjon og kunnskapsbasert økonomi: De kreative yrkene.

Rapporten underbygger antakelsen om at Europas mest velstående regioner har høy konsentrasjon av kreative mennesker som arbeider i bl.a. kulturnæringer og KIFT-virksomheter. Dersom en region kan tilby de kvaliteter disse menneskene etterspør, flytter de gjerne – og tar ofte jobbene med seg. Dette er også en del av en global konkurranse der Europa og USA så langt har ledet, men der land som Australia, Brasil, Kina og India er på vei opp.

I Norge ligger Oslo og Akershus på topp som "hotspot" for kreativ arbeidskraft sett i et europeisk perspektiv. Regionen kommer imidlertid "kun" på en 13. plass etter bla. Stockholmsregionen (2. plass) og Etela-Suomi (8. plass).

ESPON-rapporten bekrefter den viktige rollen som kreative mennesker spiller i forhold til innovasjon, verdiskaping og regional utvikling. Rapporten kan lastes ned her (pdf.)

(24. nov. 11) - info - Europakommisjonen har langt fram strategien "Et kreativt Europa" som tar sikte på å øke støtten til kultur og kreative næringer.

Det nye programmet skal gi 900 mill. euro i støtte til film- og den audiovisuelle sektoren, som nå er dekket av MEDIA-programmet, og nær 500 mill. euro til kultursektoren. Kommisjonen foreslår også en ny økonomisk garantiordning som skal gi mindre aktører adgang til banklån.

Les mer her

(21. nov. 11) - red. kommentar, Jan R - Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 7 (2011 - 2012) "Nordområdene. Visjon og virkemidler". Meldinga gir en gjennomgang av regjerningens nordområdepolitikk og redegjør for visjoner, mål og virkemidler. Den gir også en god innføring i framveksten av nordområdene som politikkområde der forhold som klimaendringer, olje- og gassressurser i nord og økende samarbeid med Russland, har vært og fortsatt er viktige drivkrefter.

Når det gjelder mål, peker meldinga på at Norge skal være ledende på a) kunnskap om nordområdene, b) på verdiskaping og ressursforvaltning i nord og c) være til stede på alle deler av norsk territorium gjennom en politikk for bosetting, verdiskaping, forvaltning, arbeid og kultur i det nordlige Norge.

I tilknytning til disse målene, peker meldinga på 15 overordnede prioriteringer eller innsatsområder for framtidig satsing. Blant disse er bl.a. å styrke samarbeidet med Russland, legge til rette for en bærekraftig fiskeri-  og oppdrettsnæring og styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet.

Jeg synes at Regjeringen har lagt fram ei god melding med flere innfallsporter som vi her nord kan gripe tak i for å videreutvikle våre samfunn. Skal vi imidlertid lykkes i det, bør vi være offensive og samarbeidsorienterte, både internt i landsdelen og mellom virksomheter i Nord-Norge og virksomheter utenfor landsdelen.  

Å sutre over at eget fylke, egen by, egen sektor eller virksomhet får for lite fra "han stat", er kun egnet til å styrke krefter i sør som helst ser at vi her nord oppfyller stereotypien av den sutrende nordlendingen.

Jeg har full forståelse for at ledende personer i Bodø (og i andre deler av Nord-Norge) ønsker å profilere egne hjertebarn, men det bør gjøres på en konstruktiv måte gjennom offensiv profilering av egne sterke sider, snarere enn gjennom å sutre og rakke ned på andre nordnorske fylker eller byer. Les mer her.

Å høre Bodø-folk sutre over at Tromsø lykkes eller Tromsø-folk sutre over at Bodø lykkes, begynner å overbevise meg om at folk fra andre steder i landsdelen eller Norge er mer skikket til å være talsmenn og -kvinner på vegne av landsdelen.

Kort sagt, hold opp. Dette begynner å bli skikkelig flaut. Vi trenger ikke mer fylkesfisering i nord!

(19. nov. 11) - info - 13 av i alt 21 søknader om prosjektstøtte fra Kolarctic-programmet har partnere fra Norge. Av disse igjen var det partnere fra Finnmark i 9 av søknadene, Troms i 7, og fra Nordland i 2 søknader. De 21 prosjektene søker til sammen om 14 millioner euro i støtte fra Kolarctic-programmet.

Dersom søknadene med norske partnere blir godkjent, vil dette utløse omlag 3 millioner euro fra Kolarctic Norge. Av de 13 prosjektsøknadene med norske partnere, er det norske leadpartnere i fem prosjekter. Det er leadpartnerne som forvalter EU-midlene på vegne av prosjektpartnerskapet.

Les mer her

(16. nov. 11) - info - NIFU har lagt fram nye tall for FoU-innsatsen i Norden. De viser bl.a. at det i 2010 ble det brukt i alt 290 000 mill NOK til FoU (forskning og utviklingsarbeid) i de nordiske land. FoU-utgiftene økte betydelig fra 249 000 mill NOK i 2007, men i ulik grad i de ulike land.

For Norden samlet økte FoU-utgiftene i snitt med 4 % pr. år mellom 2007 og 2010 (i løpende priser).

Sverige står i 2010 for 40 % av den samlede FoU-innsatsen i Norden, Finland for 24 %, Danmark for 21 %, Norge for knapt 15 % og Island 1 %. Siden 2007 har Sveriges prosentandel gått noe ned, mens Danmarks andel har økt.

Målt i henhold til hvert enkelt lands BNP, ligger Finnlands FoU-satsing på topp med 3,9 % av BNP i 2010. Sverige har en andel på 3,4 % av BNP, Danmark og Island har begge en andel på 3,1%. Som det framgår ligger dette innenfor 3 %-målet i EU2020-strategien. Norge ligger på bunn i Norden med 1,7 % av BNP til FoU i 2010. Les mer her (pdf.)

(15. nov. 11) - info - LUNN (Leverandørutviklingsprogram Nord-Norge) er et samarbeid mellom Statoil og Innovasjon Norge med deltakelse fra Norges forskningsråd, Kunnskapsparken Nord, Pro Barents og bedriftsnettverkene Lofoten og Vesterålen Petro og Petro Arctic som til sammen representerer vel 600 potensielle og reelle bedrifter i nordnorsk leverandørindustri.

LUNN-programmet skal bidra til utvikling av en kompetent, solid og konkurransedyktig nordnorsk leverandørindustri som kan tilby produkter og tjenester til petroleumsindustrien.

LUNN-partnerne har nå signert en partneravtale for tre nye år for LUNN-prosjektet. Den nye avtalen tydeliggjør langsiktigheten i satsingen. De neste fem årene vil LUNN ha fokus på strategiske allianser som vekstalternativ. Les mer her

(14. nov. 11) - info - Europakommisjonen la i slutten av forrige uke fram sine økonomiske prognoser for EU for perioden 2011-2013. De forteller at oppsvinget i EUs økonomi har stoppet opp. Gjeldskrisen påvirker investeringene og forbruket, og reduserer forbruket. I tillegg kommer det at den svekkede globale veksten hemmer eksporten fra EU-landene.

Veksten for 2012 forventes å ligge på 0,5 % i 2012, en kraftig nedgang fra forrige anslag som lå på 1,8 %. Arbeidsløsheten forventes å bli værende på vel 9,5 % i 2013. Les mer her

(10. nov. 11) - info - Trond Lien (FrP), andre nestleder i Stortingets kirke-, utdannings- og undervisningskomité, spår større enheter og spissing av kompetansen i norsk Universitets- og høgskolesektor. 

Det vil bl.a. innebære at høgskolene fusjoneres med et geografisk nærliggende og faglig komplementært universitet, og at flere av dagens åtte universiteter dermed blir flercampus-universiteter. Videre vil det bety at fjernundervisning / fleksibel utdanning vil øke, og at det vil skje en arbeidsdeling mellom universitetene med sikte på å bygge opp internasjonalt sterke fagenheter på forskningsfelt der det enkelte universitet har komparative fortinn.

På Liens framtidskart er Høgskolene i Finnmark, Harstad og Narvik fusjonert med Universitetet i Tromsø, og nyskapningen har fått navnet Universitetet i Nord-Norge. Universitetet i Nordland er ført opp med campuser på Nesna og i Mo i Rana. Les mer her

(9. nov. 11) - info - Med økt aktivitet i nordområdene har behovet for overvåking av bl.a. naturmiljø og trafikk i havområdene blitt mer nødvendig. Dette var da også bakgrunnen til BarentsWatch som så dagens lys i 2001 i et samarbeid mellom Norut v/JOBS, Universitetet i Tromsø v/Institutt for fysikk og teknologi, Kongsberg Spacetec og KSAT. I dag består BarentsWatch av et partnerskap med en rekke aktører - les mer her

BarentsWatch skal samle og tilgjengeliggjøre informasjons- og nettjenester som i dag er spredt hos mange ulike dataeiere og som til dels er lite synlig og vanskelig tilgjengelig for mange. I tillegg skal prosjektet utnytte synergiene av mengden tilgjengelig informasjon til å se på mulighetene som ligger i å kunne kombinere data fra de 27 partnerne, og anvende moderne teknologi til å utvikle helt nye informasjonstjenester.

Det jobbes nå med å beskrive innholdet og funksjonaliteten i disse spennende tjenestene. Videre vil det bli utarbeidet kravspesifikasjoner. Hele ti delprosjekter står foreløpig på ønskelista. Delprosjektene representerer tematiske ”moduler” som dekker behov hos sentrale brukergrupper og som pr. i dag ikke tilbys noe annet sted. Les mer her

(8. nov. 11) - red. kommentar, Jan R - Høstens utgave av Konjunkturbarometeret for Nord-Norge (KBNN) foreligger. Det beskriver - på linje med utgaven våren 2011 - en positiv økonomisk situasjon i landsdelen. Bakteppet er utbruddet av den internasjonale finanskrisa i 2008 som rammet Norge og landsdelen i liten grad, dels takket være en stor offentlig sektor.

I tida etter har også likviditeten i næringslivet styrket seg noe og investeringene tatt seg opp. I tillegg er utlånsrentene og arbeidsledigheten lav (kun 3 %), og husholdningene synes jevnt over å ha god økonomi. I næringslivet er det i første rekke marin sektor (fiske, oppdrett, m.v.), petroleum og reiseliv som går godt i landsdelen.

På den andre sida er det liten tvil om at dagens gjeldskrise i Europa, vil påvirke nordnorske eksportnæringer. En annen utfordring er landsdelens infrastruktur, især innen samferdsel. Sett i lys av at transportbehovet vil dobles fram mot 2020, trengs kraftig opprustning av både veier, flyplasser, havner og jernbane.

En tredje utfordring er økende andel eldre i befolkningen. Ses dette i sammenheng med landsdelens stramme arbeidsmarked, gir det en mix som kan gjøre rekruttering av arbeidskraft til en særlig stor flaskehals i tida framover. I åra framover vil derfor også innvandring og gjestearbeidere bli en dyd av nødvendighet for å kunne opprettholde aktiviteten. Over 15 000 utlendinger jobber nå i landsdelen. De fleste er russere. Deretter følger svensker, polakker, tyskere og finner.

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge har blitt utgitt to ganger årlig siden 2002. KBNN høsten 2011 er et samarbeid mellom Sparebank 1 Nord-Norge, Innovasjon Norge, Nofima, Nordlandsforskning og Norut med sistnevnte som faglig ansvarlig for KBNN.

Vil du vite hva som skjer på utviklingssida i Nord-Norge, finner du ikke bedre analyser i dette formatet enn nettopp KBNN. Opp gjennom årene har KBNN befestet seg som et godt faktadokument og dermed bidratt til å redusere "synsinger" om landsdelens situasjon. KBNN anbefales på det varmest til beslutningstakere både sør og nord for Sinsenkrysset. Les mer her (NRK)

Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne igjen. KBNN er obligatorisk lesning for alle som vil mene noe om utviklinga i nord. Både KBNN og Arena-bilaget kan du laste ned her

(2. nov. 11) Tida er inne for utdeling av hedersplasser til virksomheter som legger vekt på innovasjon og/eller på samhandling mellom næringsliv og forskning. Å få hedersplassen betyr å bli hedret med en direktelink på Infohjørnet og nyhetssiden (se høyre marg).

Hedersplassen for innovativ bedrift, går til Minikraft AS i Mo i Rana som utvikler og produserer kvalitetsturbiner til småkraftmarkedet. Bedriften leverer nøkkelferdige løsninger for småkraftanlegg, dvs. at man utarbeider både tekniske og økonomiske analyser samt tar seg av å bygge de deler av anlegget som angår turbin, generator og el-løsninger. Minikraft samarbeider med forskningsinstitusjonen Norut. 

En annen hederspris for innovativ bedrift, går til Det norske oljeselskap som er en aktiv samarbeidspartner med forsknings- og utdanningsinstitusjoner som Fakultetet for naturvitenskap og teknologi v/Universitetet i Tromsø. Selskapet bruker årlig bruker vel 5 mill. på Achilles- og ISO-sertifisering av nordnorsk mekanisk industri, gjerne i samarbeid med Verftsringen Nord Norge. I selskapets program inngår støtte til lærlinger og at bedriftene får gratis bistand til å bygge opp sine kvalitetssystemer.

Vi gratulerer begge med månedens hedersplass. Jobber du selv hos en potensiell hedersgjest eller ønsker å foreslå andre, send forslag og en kort(!) begrunnelse hit. Få dem fram i lyset som gode eksempler til etterfølgelse! Tidligere hedersplassvinnere og utvalgskriterier finner du her.

(31. okt. 11) - info - NIFU (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har lagt fram sin årlige rapport om hva høstens budsjettproposisjon innebærer for forskning og høyere utdanning.

Gjennomgangen av budsjettforslaget for 2012 viser marginal vekst og få satsinger for forskning og utvikling. Målt i andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) er bevilgningene litt lavere enn i 2011 og betydelig lavere enn i 2009 og 2010, mens bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren øker med 4 % dels i følge av pris- og lønnsjustering.

Les mer på NIFUs egen hjemmeside der du også kan laste ned rapporten

(27. okt. 11) - red. kommentar, Jan R - I et langsiktig ringvirkningsperspektiv, skader det ikke for nordnorske virksomheter innen petro og leverandørindustri å bygge nettverk til bl.a. sørnorske bedrifter og aktører.

Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norsk Petroleumsforening (NPF) arrangerer nettverkskonferansen "Ung Energi" i Stavanger 17. november. Konferansen er en nettverkskonferanse for ansatte under 35 år i olje- og energibransjen.

Så langt er det kun to (2) påmeldte med postadresse Nord-Norge. Dette er en billig investering, 3.000 + mva.

Dersom din bedrift er i målgruppa er det derfor ingen grunn til å nøle. Konferansen finner sted på Hall Toll i Stavanger torsdag 17. november kl 0900-1730. Les mer her

(24. okt. 11) - red. kommentar, Jan R - Fylkestinget i Finnmark vedtok 18. okt. å gå ut av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU). Tidligere i år vedtok Fylkestinget i Troms å gå ut av LU. Dermed er de nordnorske fylkeskommunenes samarbeid via LU opphørt. Tilbake står samarbeidet gjennom Barentssekretariatet, Nordnorsk Reiseliv AS, Regionalt Forskningsfond Nord-Norge, EU-kontoret og noen avtaler / prosjekter på sektornivå. I flere av disse samarbeidene har regjerningen stått for brorparten av ressursene.

I dag skriver imidlertid avisa Tromsø at "Odd Eriksen, fylkesråd i Nordland, raser mot regjeringen. Han mener at den er medansvarlig for at det politiske samarbeidet i Nord-Norge er ødelagt. Sentrale myndigheter har bidratt til å skape uenigheten i nord, gjennom sitt syn på den nordligste landsdelen. Nordland, Troms og Finnmark er halve Norge geografisk sett, og da nytter det ikke å sitte i Oslo og kun se Tromsø, tordner han til NRK".

Det er overhodet ingen tvil om at LUs havari skyldes uenighet mellom de tre nordnorske fylkene. Å rette en rasende pekefinger mot regjerningen, som mange ganger har grepet inn og smurt relasjonene mellom fylkespolitikerne for å oppnå samarbeid, kan ikke tolkes som annet enn bortforklaring og en dårlig skjult trussel til regjerningen om å glemme Tromsø i all statlig politikk i tida framover. 

Samtidig er det også en ting som fylkesråden i Nordland og andre "landsdelspolitikere" i alle de tre nordnorske fylkeskommunene bør ta inn over seg. Etter LUs havari har ingen av dem troverdighet i landsdelsspørsmål. Tvert om er det stor grunn til å tro at alle - på samme måte som Eriksen alltid gjør - kun snakker for eget fylke og egne byer.  Hevder de noe annet, står i de med rette i fare for å bli tolket som å fornærme folks intelligens.

Men "landsdelspolitikere" står selvsagt fritt til å anklage regjerningen, Tromsø, Bodø eller for den saks skyld - Gud fader selv - for LUs havari. Fylkesråden i Nordland bør imidlertid ikke glemme at han selv stod ved roret som styreleder da LU gikk under. Men i denne sjøforklaringa er kanskje kapteinen på skuta helt uten medvirkning eller ansvar for forliset?

Vi som ennå regner oss som Nord-Norge-entusiaster bør fra nå av se i andre retninger enn "landsdelspolitikerne" for samarbeid i nord. Samarbeid kan initieres, det viser bl.a. arbeidet med samfunnskontrakt i universitets- og høgskolesektoren i landsdelen. Kanskje bør jeg også - bare sånn helt tilforlatelig - nevne at dette arbeidet også ble initiert av regjerningen og ikke av "landsdelspolitikerne".

En annen ting er også sikkert, det nordnorske nærings- og arbeidslivet gjennom NHO og LO bør i langt større grad heies inn i landsdelspolitikken. Det rådet bør landsdelsentusiaster også gi til folk på statsnivå. Nord-Norge er for viktig til å overlate til "landsdelspolitikere" som har sverget evig troskap til fylkesgrensene.

Når det gjelder årsakene til LUs havari, er fylkesfiseringen i nord den absolutt viktigste - les mer her

Er du interessert i innovasjon og regional utvikling i Nord-Norge, er du velkommen på Aksjonsrommet på LinkedIn. Der møter du over 210 personer fra næringsliv, forskning og off. sektor med samme interesse.

(21. okt. 11) - info - Det er blitt gjennomført en midtveisevaluering av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Rapporten viser bl.a. at den norske deltagelsen i CIP gir læring til politikkutvikling i Norge.

Den viser videre at Norge har fått ut mindre av deltakelsen sammenlignet med de andre nordiske landene i form av prosjektdeltakelse og tilgang til finansiering. En årsak kan være at de CIP's finansielle virkemidlene, som norske bedrifter i liten grad bruker, er overlappende med virkemidler som finnes bl.a. i Innovasjon Norge. Kriteriene for å få tilgang til lignende finansielle virkemidler i Norge anses som mindre strenge, samtidig som søknadsprosessen anses som mindre byråkratisk.

CIP har en økonomisk ramme på omtrent 3,6 milliarder euro for perioden 2007-2013. Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk deltakelse i CIP er beregnet til omtrent 625 millioner kroner eller i gjennomsnitt cirka 89 millioner kroner pr. år. Les mer her og her

(20. okt. 11) - info - Northern Innovation Network (NIN) er et samarbeid mellom Sverige og Norge for økt verdiskapning av innovasjoner på Nordkalotten. Samarbeidet er prosjektbasert, skal pågå i 3 år og driftes i et samarbeid mellom Almi Företagspartner, Forskningsparken i Narvik og Bedriftskompetanse.

Prosjektets mål er å høyne antall konkrete, produktorienterte nyskapings-prosjekter på Nordkalotten som igjen vil føre til flere kommersialiseringer og et større og mer aktivt innovasjonsnettverk.

Målgruppen for prosjektet er innovatører/småbedrifter, produksjonsbedrifter, FoU-miljøer (universitet, høgskoler, instituttsketor. m.v.) og kapitalmiljøer.

For tida prøver prosjektet med å få en oversikt over aktører som kan tenke seg å delta i prosjektet. De ønsker i første omgang å få registrert profiler over interesserte aktører. Registrerte profiler vil være tilgjengelig for alle og vil gi en god oversikt over hvem som leverer hva til gjensidig nytte for både potensielle kunder og samarbeidspartnere. 

Aktører som har registrert profil vil bli invitert til møteplassen Interprise Innovation, 8 - 9 februar 2012 i Luleå hvor det blir lagt til rette for organisert møtevirksomhet samt fagseminarer. Erfaringsmessig vil dette avstedkomme økt kontakt og utvidet samarbeid gjennom nye markedskanaler, kunder, utviklingsprosjekter m.m

Ta gjerne kontakt med oss ved spørsmål. Du finner mer informasjon om prosjektet på nettsiden: www.ninetwork.net

(19. okt. 11) - info - Forskere fra bl.a. PRO-INNO og NIFU har tatt utgangspunkt i data fra hele 130.000 europeiske bedrifter og studert forskjellen mellom innovasjon på bedriftsnivå og "åpen innovasjon, dvs. innovasjoner som gjøres i et nettverk mellom bedriftsinterne og bedriftseksterne aktører som f.eks. kunder, forskningsmiljø, konsulenter, m.v.  

Et kanskje ikke sensasjonelt, men likevel viktig funn i forskningen var at åpen innovasjon har en rekke positive effekter, selv om dette varierer i en viss grad mellom ulike land, ulike bransjer samt mellom store og små bedrifter. Les mer her

Mange bedrifter i landsdelen er allerede i en form for nettverk og driver kanskje allerede med former for åpen innovasjon. For slike bedrifter kan det være nyttig å gjøre seg bedre kjent med virkemidler som kan understøtte og bistå folk og bedrifter som er involvert i slikt arbeid. Se f.eks. nærmere på virkemidlene Bedriftsnettverk, Arenaprogrammet, OFU/IFU og NCE.

(16. okt. 11) - info - NHOs konkurranseevnebarometer setter søkelyset på sterke og svake sider ved rammebetingelsene for norsk næringsliv. Barometeret måler Norges internasjonale konkurranseevne på ni politikkområder gjennom 78 underliggende indikatorer, og i relasjon til 11 andre land i Europa samt USA.

Norge ligger i topp når det gjelder lite off. byråkrati, bare slått av Danmark. Ellers tar vi en fjerdeplass mht. kompetanse og utdanning, og en femteplass mht. IKT-infrastruktur, økonomisk stabilitet og internasjonal tilpassing / internasjonalisering. På transport (veier, jernbane, havner og flyplasser) ligger vi i jumboklassen, bare slått av Polen, Tsjekkia og UK.

(13. okt. 11) - info - I EU er tjenesteinnovasjon i vinden som aldri før. Med tjenesteinnovasjon menes innovasjon i tjenesteytende virksomheter, og ettersom tjenester har andre egenskaper enn håndfaste produkter (f.eks. vanskelig å standardisere og kan ikke lagres), vil også innovasjon i tjenesteytende virksomheter skille seg fra innovasjon i vareproduserende virksomheter.

Ikke desto mindre er innovasjon i tjenester en stor utfordring for Norge og Europa ettersom en stadig større andel av næringslivet hos oss tilhører tjenesteytende næringer. I forrige måned møttes Europas fremste eksperter til debatt om tjenesteinnovasjon. Et spørsmål opptok deltakerne - hvordan kan virkemiddelapparatet best mulig legge til rette for tjenesteinnovasjon i bedrifter? Les mer her

Hvis du er interessert i dette temaet, anbefales også Tjenesteinnovasjons-bloggen og EuropeInnovas oversikt på dette området.

(10. okt. 11) - info - Peter de Souza, forsker ved Høgskolen i Hedmark, mener at mangelfulle målemetoder og modeller bidrar til å skape et skjevt bilde av distriktenes betydning for verdiskapning og innovasjon.

Det dannes en myte om at urbanitet alltid frambringer innovasjon, men det finnes urbane områder som mangler innovasjon og utvikling, peker SouZa på. Les mer her

(8. okt. 11) - info - Regjerningen mener at statsbudsjettet tar sikte på å skape trygge arbeidsplasser, verdiskaping og velferd, og at det satses på virkemidler som bidrar til nyskaping og innovasjon i norsk næringsliv - les mer her.

Hos NHO får budsjettet en lunken mottakelse. Det fremskynder ikke Regjeringens målsetning om å gjøre Norge til et av verdens mest innovative og nyskapende land, er signalet fra NHO

Budsjettet for innovasjon videreføres, men vokser ikke, hvilket i praksis innebærer en realnedgang. Det mest negative er at Regjeringen ikke etablerer nye landsdekkende såkornfond, som varslet i Eierskapsmeldingen

I stedet for en ny landsdekkende såkornordning går 1,5 milliarder til det helstatlige venturefondet Investinor, som investerer i venturefasen, den mindre risikofylte fasen etter såkornfasen.

Les mer om NHOs vurdering av budsjettet på de andre innovasjonsrettede virkemidlene her . Les forskningsrådet reaksjon på statsbudsjettet her og her

(7. okt. 11) - info - Regjeringen foreslår for 2012 å bevilge om lag 1,5 mrd. kroner til nordområdetiltak. Det er en økning på omlag 190 mill. kroner fra 2011. Regjeringens forslag for 2012 innebærer en styrking på flere områder.

Nye satsinger for 2012 er blant annet å bygge den første av to nye stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger (50 mill. kroner), å gjennomføre en kunnskapsinnhenting om virkninger av økt satsing på verdiskapning i Nordland og Troms (30 mill. kroner), å reise et nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø (30 mill. kroner) og å styrke kapasiteten ved Storskog grensestasjon (6,9 mill. kroner).

I tillegg vil regjeringen øke nivået på bevilgningene til kartlegging av petroleumsressurser i de nordlige havområdene (164 mill. kroner) og til satelittnavigasjonsprogrammet Galileo (103 mill. kroner).

Regjeringen vil videreføre satsinger som kartlegging av havbunnen gjennom Mareano-programmet (88,5 mill. kroner), utvikling av mineralbasert næringsutvikling (40 mill. kroner), oppbygging av Framsenteret (37 mill. kroner), utvikling av overvåkingssystemet BarentsWatch (30 mill. kroner) og oppfølging av nasjonal strategi for marin bioprospektering (25 mill. kroner). Les mer her

(6. okt. 11) - info - I går gikk Arbeidslivsdagen ved Universitetet i Tromsø av stabelen for sjette år på rad. Arbeidslivsdagen er en årlig møteplass for offentlige og private virksomheter som ønsker å profilere seg overfor studentene, og dermed overfor potensielt framtidige ansatte.

Stadig flere bedrifter i landsdelen ser nytten av å komme i kontakt med studentene og tar derfor Arbeidslivsdagen i bruk.  I år deltok over 90 virksomheter og arrangementet ga rikelige muligheter for virksomhetene til å synliggjøre kompetansebehov og karrieremuligheter.

I tillegg til over 90 virksomheter som presenterte seg via stand, ble det gjennomført 13 bedriftspresentasjoner, intervjutrening, CV-verksted og flere foredrag om jobb og karriere. Et sted mellom 1100 og 1500 studenter deltok. Les mer her og her

(5. okt. 11) - info - På oppdrag fra Norges forskningsråd har NIFU utarbeidet en faktarapport om de tolv regionale samfunnsfaglige  forskningsinstituttene som mottar statlig basisfinansiering fra Forskningsrådet. I Nord-Norge finnes Norut og Nordlandsforskning. Å omtale instituttene som samfunnsfaglige, må tas med en klype salt ettersom Norut også har en rimelig tung teknologis forskerstab.

Rapporten skal danne et faktagrunnlag for rådets evaluering av den samfunnsfaglige instituttsektoren. De fleste av disse instituttene ble opprettet på 1980-tallet. Typiske stiftere var fylkeskommuner, høgskoler, universitet og næringsliv.

Instituttene mottok i 2010 snitt 11 % av sine driftsinntekter via en grunnbevilgning fra Forskningsrådet. De øvrige inntektene hentes i markedet dels gjennom oppdrag fra privat og offentlig sektor, og dels via deltakelse og initiativ til ulike forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet, EU 7 rammeprogram, m.fl.

Rapporten beskriver instituttenes formål og rammebetingelser, inkludert økonomiske forhold og vitenskapelig produksjon. Rapporten viser status per 2010 samt utviklingstrekk mellom 2006 og 2010 og kan lastes ned her (pdf.)

(4. okt. 11) - info - Nordkalottrådet er fortsatt en viktig aktør i Nordområdene, selv om nye aktører som EUs Nordlige dimensjon og Barentsrådet kanskje har fått mer oppmerksomhet de senere år.

Nordkalottrådet finansierer (sammen med bl.a. Troms fylkeskommune) nå to prosjekter for å lette samarbeid mellom bedrifter i nord. Det ene kalles Barents bedriftsråd, og skal stimulere til samarbeid mellom små bedrifter, slik at de bedre kan komme i posisjon for å oppnå leveranser i forbindelse med de store investeringene som nå vil gjøres i Nordområdene.

Det andre kalles Northern Innovation Network, og skal som navnet tilsier  styrke samarbeidet mellom innovatører og næringslivet på Nordkalotten. EUs program Interreg IA nord bidrar også til begge prosjektene. Les mer her. (Kilde: NHO Troms nyhetsbrev)

(3. okt. 11) Tida er inne for utdeling av hedersplasser til virksomheter som legger vekt på innovasjon og/eller på samhandling mellom næringsliv og forskning. Å få hedersplassen betyr å bli hedret med en direktelink på Infohjørnet og nyhetssiden (se høyre marg).

Hedersplassen for innovativ bedrift, går til Globesar i Tromsø som tilbyr på et internasjonalt marked skreddersydd, satellittbasert informasjon om hvordan et geografisk område har forandret seg i en bestemt tidsperiode. Slik data er til nytte for bla. bygg- og anleggsnæring, myndigheter, gruveselskap, m.fl. Globesar fikk for øvrig nylig andreplass i den nasjonale forretningsplankonkurransen Venture Cup.

Hedersplassen for forskningsmiljø går til Høgskolen i Narvik (HiN) og NT-fakultetet ved Universitetet i Tromsø som før sommerferien inngikk en avtale om samarbeid og arbeidsdeling på flere områder. Hensikten er bl.a. å styrke konkurranseevnen til HiN og UiT på studentmarkedet, og gi grunnlag for spesialisering innen ulike fagretninger. Samarbeidet vil også kunne åpne for at studenter ved UiT vil kunne ta et år eller semester ved HiN og omvendt.

Vi gratulerer alle tre med månedens hedersplass. Jobber du selv hos en potensiell hedersgjest eller ønsker å foreslå andre, send forslag og en kort(!) begrunnelse hit. Få dem fram i lyset som gode eksempler til etterfølgelse! Tidligere hedersplassvinnere og utvalgskriterier finner du her.

(30. sept. 11) - info - Interreg-programmene i EU er en ordning for å oppnå økt grenseoverskridende samarbeid i Europa. Interreg så dagens lys i 1997 og i dag er ordningen inne i sin 4. programperiode (2007 - 2013). Det som skiller denne perioden fra de foregående, er at den har større vekt på innovasjon, konkurransedyktighet og bærekraftig utvikling.Kort fortalt består Interreg av 3 programtyper:

• A (prosjekter med partnere i et naboland - se f.eks. Kolarctic og Interreg IV A Nord)

• B (prosjekter med partnere innen et større geografisk område, se f.eks. Nordlig Periferi og Nordsjøprogrammet)

• C (prosjekter med partnere over hele EU/EØS-område)

Samtidig er programmene i 4. periode bedre tilpasset samarbeid langs EUs ytre grenser, især mot Russland og Hviterussland.  Siste frist for søknader i 10. søkerunde for Interreg IVA Nord/Sapmi er 1. desember 2011. Styringskomiteen behandler prosjektsøknadene våren 2012.

Interreg IVA Nord gjelder området Finnmark, Troms og Nordland, Norrbotten (Sverige) og Lappland (Finland). Interreg IVA Nord er relevant både for næringslivsaktører og FoU-miljø utdanningsaktlører. Her er noen eksempler:

(28. sept. 11) - Kommentar Aase T - Teknologifestivalen i Nord-Norge, TINN, går av stabelen i Narvik 25-26. oktober. Dette er en møteplass for teknologibasert næringsliv i landsdelen.  

Hittil har det vært litt tilfeldig deltagelse fra Tromsø. Vi ønsker å vise landsdelen at Tromsø har en naturlig plass i en teknologifestival og vil prøve å samle en felles delegasjon til festivalen. Vi har mottatt støtte fra Troms Fylkeskommune og Aksjonsprogrammet, og for disse pengene vil vi leie en buss til felles transport. Tanken er at denne bussturen, i tillegg til å være et både behagelig og miljøvennlig alternativ til privatbil, vil bidra til å gjøre folk enda bedre kjent med hverandre. Det kan være nyttig også siden.

Ved at vi ankommer festivalen samlet vil vi også vise at Tromsø-miljøet har både tyngde og bredde.  

Årets  hovedtema vil være Fremtidens energiløsninger. Nytt av året er at det er parallelle sesjoner på dag 2, noe som tillater foredrag som går i dybden teknologisk. Det vil være en egen parallellsesjon for lærere, ettersom vi ser at lærere sliter med å holde seg oppdatert på teknologiske spørsmål.  

Plass på bussen er gratis, men hver deltager må selv melde seg på teknologifestivalen. Mer informasjon om program og påmelding finner du her.

Ønsker du å delta på bussen? Ta kontakt med meg på e-post eller pr. tlf. 99 23 51 71

(27. sept. 11) - info - OECD har lagt fram en egen rapport om norsk utdanning. Evalueringsteamet skriver:

"Vi ble imponert av Norges driv for å utvikle et landsdekkende kvalitetssystem som samtidig ivaretar lokalt eierskap, tillit til lærernes profesjonalitet og studentenes stemme og deltakelse. På mindre enn et tiår har Norge utviklet en rekke verktøy som skal hjelpe skoler og utdannings-myndigheter å evaluere ytelsen og utvikle strategier for forbedring.

Med Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS), har Norge lagt et sterkt grunnlag for en helhetlig nasjonal ramme, og samtidig gitt lokale skoler muligheten til å utvikle sin egen praksis."

Les mer her 

(26. sept. 11) - info - MABIT-programmet lyser ut midler som kan anvendes til oppstart av forsknings- og utviklingsprosjekter innen marin bioteknologi. MABIT har 4 prioriterte satsingsområder:

1. 1) Bioprospektering; karakterisering og kommersialisering av bioaktive stoffer

2. 2) Produkter for akvakultur og fiskehelse

3. 3) Utnytting av marine biprodukter til fremstilling av høyprisprodukter til anvendelse innen ernæring og fôr, kosmetikk, farmasøytisk og/eller teknisk industri

4. 4) Kompetansebygging og nettverksaktiviteter

Som aktuelle søkere ansees:

(23. sept. 11) - info - I perioden 23. sept. - 2. okt. ruller Forskningsdagene 2011 ut sine ulike arrangement. Forskningsdagene kjøres for 17. år på rad, og over hundre ulike arrangement åpnes for folk rundt om i landsdelen.

Databasen (se nedenfor) over de ulike innslagene suppleres løpende. Sjekk den derfor daglig slik at du ikke går glipp av interessante arrangement i nærheten av deg. Ekstra trivelig for oss i Aksjonsprogrammet er det at vår gamle kjepphest om "lokal og regional relevans" synes å ha fått flere tilhengere. I all fall virker det som om en rekke arrangement i høst setter fokus på hvordan forskning og utvikling kan bidra til lokal og regional utvikling.

Les mer om Forskningsdagene her og den fylkesvise fordelinga finner du på:

(17. sept. 11) - info - Med økt aktivitet i nordområdene har behovet for overvåking av bl.a. naturmiljø og trafikk i havområdene blitt mer nødvendig. Dette var da også bakgrunnen til BarentsWatch som så dagens lys i 2001 i et samarbeid mellom Norut v/JOBS, Universitetet i Tromsø v/Institutt for fysikk og teknologi, Kongsberg Spacetec og KSAT. I dag består BarentsWatch av et partnerskap med en rekke aktører - les mer her

BarentsWatch er pr. i dag blitt det norske overvåkings- og tidlig varslingssystemet for Barentshavet, og det planlegges å være i drift fra og med neste sommer. I forrige uke ble kontrakten på de tekniske rammene for systemet undertegnet mellom BarentsWatch og Kongsberg Spacetec. Den tekniske plattformen åpner for integrering av en enorm mengde informasjon fra 27 ulike statlige institusjoner - les mer her

BarentsWatch vil bli et viktig redskap som bl.a. vil gi norske myndigheter et omfattende bilde av det som skjer av trafikk, utslipp, etc. i de kolossale havområdene i nord.

(15. sept. 11) - red. kommentar, Jan R - Den vanlige oppfatningen er at doktorgrader er noe man tar mens man studerer ved et universitet. Det stemmer ikke. I 2008 iverksatte Forskningsrådet en nærings-ph.d.-ordning som gjør at folk kan ta doktorgraden samtidig som de arbeider i en bedrift. Det betyr at tre parter drar nytte av ordningen

• Bedriften får ny kompetanse og bedre kontakt med kunnskapsaktører i forsknings- og utdanningsmiljøer. Et nettverk som vil komme til nytte i en virkelighet der nettopp tilgang til kunnskap kan være avgjørende for bedriftens egen innovasjon og konkurranseevne. 

• Den doktorgradsgivende forskningsinstitusjonen får ny næringslivs-relevant kunnskap og mer kontakt med næringslivet, som igjen kan gjøre institusjonen mer konkurransedyktig overfor enkelte ordninger i bl.a. Norges forskingsråd og i EU's 7. rammeprogram

• Kandidaten selv får både doktorgrad og forskningsrelevant arbeidserfaring

Gang på gang har Konjunkturbarometeret for Nord-Norge pekt på behovet og for økt kompetanse i næringslivet og vanskene med å rekruttere slik kompetanse. Nærings-ph.d. er en mulighet til å gi seg i kast med denne utfordringa, og denne ordningen ohar ingen temabegrensninger. Her kan det forskes på alt fra materialer, ost og fisk til energistyring, ryper og isolering. Meningen er å gi bedriften et kompetanseløft.

ttil har Troms ledet solid på antall nærings-ph.d'er i Nord-Norge, men tatt i betraktning bl.a. industrimiljøet på Helgeland og i Rana, oppdrettsaktiviteten i store deler av Nordland og Finnmark, teknologimiljøet i Narvik samt bygg- og anlegg, kongekrabbe, reindrift og gruvevirksomhet i Finnmark, må det da være flere som Nærings-phd. er relevant for?

 Kort sagt - opp av stolen. Her er det ting å undersøke og gjøre! Les mer om Nærings-ph.d. her og her

Og mens vi er inne på kompetanse - glem heller ikke Ideportalen og VRI i ditt fylke! Der kan du bl.a. komme i kontakt med studenter som er interessert i å bistå deg på faglige spørsmål for bedriften din.

(12. sept. 11) - info - Regjeringen setter av 1,5 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2012  til Investinor for å styrke selskapets egenkapital. Dette kommer i tillegg til de 2,2 mrd. kronene som ble tilført selskapet ved opprettelsen i 2008. 

Den nye kapitalen gjør det mulig for selskapet å fortsette investeringene i nye norske selskaper som er internasjonalt konkurransedyktig innenfor satsingsområdene energi, miljø, reiseliv, marin og maritim sektor.

Investinor investerer i bedrifter frem til selskapets portefølje oppnår tilstrekkelig gevinst. Da blir kapitalen overført til nye prosjekter. De 1,5 mrd. kronene gjør det mulig for Investinor å fortsette denne investeringsstrategien, slik at selskapet kan forbli en ledende og sterk aktør i venturebransjen. Les mer her

(9. sept. 11) - red. kommentar, Jan R - Statsråd Tora Aasland kunngjorde i dag at Universitetet i Tromsø (UiT) kan starte byggingen av et nytt teknologibygg som vil komme til å romme 600 studenter og 120 ansatte, og stå ferdig våren 2014.

Bortsett fra at dette løser et akutt plassbehov for UiTs maritime studenter og teknologistudenter, som snart må overlate sitt areal til Framsenteret, gir det teknologisatsingen i nord et bedre fundament. Økt nasjonal og internasjonal interesse for bl.a. naturressurser og nye seilingsleder i nordområdene, avføder løpende viktige problemstillinger, og mange av dem vil kreve at relevante forsknings- og utdanningsmiljø må ha kort geografisk, teoretisk og mental avstand til der det skjer. Man lærer som kjent ikke å sykle via brevkurs eller om maritime operasjoner i Barentshavet ved å seile på Oslo- eller Trondheimsfjorden.

Fakultetet for naturvitenskap og teknologi v/UiT er både geografisk, teoretisk og mentalt i nordområdene, og har allerede bygd opp styrke på flere nordområderelevante fokusområder. I fleng nevnes bl.a. geologi, rom-jord (fjernmålingsteknologi), kjemi, maritime arktiske operasjoner og flere nordområderelevante forskningsfelt.

Viktig er det også at fakultetet samarbeider nært med den andre tunge teknologiske aktøren i Nord-Norge, Høgskolen i Narvik. Likeledes bør det nevnes at UiTs instituttsektor, Norut (Alta, Tromsø, Narvik) også har økt sine teknologiske muskler i de siste årene.

Samlet understreker dette at aksen Narvik - Tromsø er landsdelens FoU-teknologiske tyngdepunkt. Derfor er det også gledelig at aktørene langs denne aksen velger arbeidsdeling og samarbeid framfor konkurranse. Det er en myte at konkurranse alltid gir et bedre tilbud. Ofte bidrar den til det motsatte; til å undergrave hverandres satsinger og svekke tilbudet til studenter og næringsliv.

Det er all grunn til å gratulere rektorat og universitetsdirektør v/UiT, men midt i gleden, skal vi ikke glemme at UiT fortsatt står overfor store utfordringer på bygg- og arealsida. Med vel 1000 studenter som ikke får plass i det eksisterende medisin - og helsefagbygget, er det sterkt nødvendig med utvidelser også på denne sida - les mer her. Mer om Teknologibygget finner du her

(7. sept. 11) - info - Norsk Designråd oppfordrer bedrifter og andre til å søke "Merket for god design". Tidligere mottakere kan nemlig fortelle om stolte medarbeidere, stor pressedekning og mange nye kundeforbindelser.

Anne Morkemo i Prampack vant "Merket for god design" for en transportbag for barnevogner i 2010. Prampack brukte dette for alt det var verdt i markedsføring og innsalg. Året etter ble de kjøpt opp av Stokke, som i dag runder 800 millioner i total omsetning i over 50 land. Les mer her

De innsendte prosjektene vil bli vurdert av noen av bransjens fremste folk på området. Søknadsfristen er onsdag 19. oktober 2011.

Les mer her. Søknadsskjema finner du her

(6. sept. 11) - info - Kommunal og regionaldepartementet (KRD) har lagt fram et "Distriktspolitisk regnskap" som summerer opp regjerningens innsats på det distrikts- og regionalpolitiske området etter 2005 og fram til i dag.

Her vises det bl.a. til at man overfor EU maktet å få gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgiften. Videre vises det til at siden 2005 har bevilgningene til særskilte distrikts- og regionalpolitiske verkemidla økt med vel 55 % samtidig som man har styrket kommuneøkonomien og satset på innovasjon, entreprenørskap og kommunale næringsfond.

Det distriktspolitiske regnskapet kan du laste ned på KRDs hjemmeside

(5. sept. 11) - info - Nordlig Periferi-programmet er en del av EUs mål for territorielt samarbeid. Landene og regionene i Nordlig Periferiområdet (NP) har fellestrekk som kaldt klima, lav befolkningstetthet samt store avstander internt og til sentrale deler av Europa. Via NP-programmet kan aktører i felleskap finne nye måter å tilnærme seg felles utfordringer og utforske nye muligheter og løsninger.

Programmets resultater skal bygge på felles prosjekter som fremmer innovative produkter og tjenester, og som vil være til nytte både for programmets medlemsland og Europa for øvrig. Denne søknadsrunden er begrenset, og man kan kun søke om midler til prosjekter som faller inn under følgende fire satsingsområder:

1. Bruk av IKT for å redusere avstandshindre.

2. Utvikling av innovative produkter og tjenester for utvikling av infrastruktur i røft klima.

3. Sikkerhet til sjøs i arktiske områder.

4. Krisehåndtering i Nordlig Periferi-regionen.

Les mer her, her og her

(4. sept. 11) - info - Denne utlysingen er en felles satsing mellom fondsregionene Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

Hovedmålet med satsingen er å imøtekomme de store utfordringene knyttet til en framtidig bærekraftig havbruksnæring. Fondene ønsker å engasjere sentrale næringsaktører og FoU-miljø til faglig samarbeid om ny teknologi innen akvakulturnæringen. Prosjektmidler skal gå til bedrifter som i samarbeid med FoU institusjoner fokuserer på løsningsorienterte prosjekt innen akvakulturteknologi.

Utlysinga har en økonomisk ramme på 8 millioner kroner, og skal gi rom for tilsagn til anslagsvis 4 høyt kvalifiserte forskningsprosjekt av typen regionale bedriftsprosjekt (= Innovasjonsprosjekt i næringslivet).

Målgruppene er bedrifter eller konsortium av bedrifter fra en av de tre fondsregionenes geografiske område. Utlysningen kan du lese her

Mer om regionale forskningsfond og Fondsregion Nord-Norge, finner du her

(3. sept. 11) - info - Norges forskningsråd har lagt fram sin overordnede plan for Forskningsrådets bidrag til innovasjon i offentlig og privat sektor. Planen har fått tittelen "Forskningsrådets arbeid for innovasjon, 2011 – 2014"

I planen trekkes innovasjon i offentlig sektor fram som et satsingsområde. Når det gjelder næringslivet, legger planen opp til ytterligere styrking av nærings- og kunnskapsområder der Norge allerede står sterkt, og derfor har gode forutsetninger til å være synlige og konkurransedyktige internasjonalt.

Innenfor energi-, marin- og maritimsektorene har Norge naturgitte fordeler og ressurser, kompetanse og aktører som gjør at vi kan møte globale utfordringer offensivt og kunnskapsbasert.

Les mer her. Strategien eller planen kan du laste ned her (pdf.)

(2. sept. 11) - info - OLF (Oljeindustriens Landsforening) etablerer seg i nord og har ansatt Geir Seljeseth som rådgiver / samfunnskontakt i OLF i Nord-Norge. Seljeseth blir dermed den første OLF-ansatte i nord.

OLF Nord er samlokalisert med NHO Troms, NHO Reiseliv Nord-Norge, NELFO, EBA og Byggmesterforbudet. Seljeseth skal jobbe for å skape gode rammevilkår for næringen. Geir Seljeseth har kontaktes pr. e-post eller på tlf. 90823500

(2. sept. 11) Tida er inne for utdeling av hedersplasser til virksomheter som legger vekt på innovasjon og/eller på samhandling mellom næringsliv og forskning. Å få hedersplassen betyr å bli hedret i med en direktelink på Infohjørnet og nyhetssiden (se høyre marg).

NHO i Finnmark, Troms og Nordland har nylig delt ut sine nyskapingspriser for 2011, og intet er mer naturlig for oss enn å slutte opp om deres prisvinnere:

• Arctic Seaworks (Finnmark) er en marin entreprenørbedrift i kraftig vekst siden oppstarten i 2005. Bedriften tilbyr maritimt servicearbeid som undervannsoppdrag,  fortøyningsarbeider, slepeoppdrag, sjøledning mm. og har bl.a. også utviklet et effektivt merdevaskesystem

• Play Fish (Troms) er et innovativt og internasjonalt ledende spillselskap etablert med utgangspunkt i Tromsø. Playfish har kontorer rundt om i verden og lager spill som distribueres og spilles av venner i sosiale nettverk som Facebook

• Saltdalshytta (Nordland) Rusånes Fabrikker AS produserer hytter med merkenavnet Saltdalshytta der omsetningen har økt fra om 10 mill i 2000 til i overkant av 200 mill i 2011. Fabrikken har landets mest moderne produksjonslinje og har gått fra å være en håndverksbedrift til å ble en moderne industribedrift 

Vi gratulerer alle tre med månedens hedersplass. Jobber du selv hos en potensiell hedersgjest eller ønsker å foreslå andre, send forslag og en kort(!) begrunnelse hit. Få dem fram i lyset som gode eksempler til etterfølgelse! Tidligere hedersplassvinnere og utvalgskriterier finner du her.

(29. aug. 11) - info - Fondsregion Nord-Norges lyser nå ut 14 millioner med søknadsfrist onsdag 12. oktober, kl. 13:00.

Gjennom høstens utlysninger ønsker Fondsregion Nord-Norge å styrke utvikling av nordnorsk arbeidsliv og FoU-miljøer, ved å støtte opp om  prosjekter som er regionalt relevante og som kan bidra til økt verdiskaping og forskningsbasert kunnskap. Relevant kunnskap for og i regionen står i fokus.

Høstens utlysning er delt i to hovedkategorier: a) regional kvalifiseringsstøtte og b) regionale offentlige prosjekter, regionale bedriftsprosjekter og regionale institusjonsprosjekter.

Regional kvalifiseringsstøtte skal utvikle FoU-prosjekter til å kunne søke videre støtte fra relevante ordninger i f.eks. Norges forskningsråd eller EUs 7. rammeprogram. Fondet kan gi støtte på inntil kr 250.000,- pr prosjekt. Samarbeidsprosjekter med aktive partnere fra private, eller offentlige virksomheter, samt prosjekter som retter seg mot internasjonale programmer, vil prioriteres.

Når det gjelder regionale offentlige prosjekter, regionale bedriftsprosjekter og regionale institusjonsprosjekter, vil også samarbeidsprosjekter bli prioritert i denne omgangen. Innenfor disse kategoriene lyses det ut støtte på inntil kr 2.000.000,- pr prosjekt.

For mer informasjon om spesielle kriterier for høstens utlysning - les mer her

Fondsregion Nord-Norge, vil også, sammen med våre samarbeidspartnere, Fondsregion Vestlandet, og Fondsregion Midt-Norge komme med en egen utlysning innen temaet på akvakultur.

(28. aug. 11) - red. kommentar, Jan R - Dir. Terje Nordvåg i Norut Narvik, tar til orde for et norsk mineralselskap etter modell av Statoil. Med teknologimiljøet i Narvik, geologimiljøet ved Universitetet i Tromsø og driftskompetanse på bedriftsnivå i alle de tre nordnorske fylkene, synes jeg det er et glitrende forslag som bør få mer oppmerksomhet i tida framover.

Narvik er et Nord-Norsk kraftsenter innen teknologi og har også relevant teknologisk kompetanse blant annet på prosessering av mineraler og malmer. Bare på Norut har man 20 forskere innen mineraler, malmer, kvarts- og silisiumbaserte aktiviteter, i tillegg til at man forsker innen en rekke andre felt. Les mer her

(23. aug. 11) - info - Aksjonsrommet, nettverksgruppen for kunnskapsdeling og dialog om regional utvikling i Nord-Norge, har krysset 200 deltakere fra hele landsdelen; foreløpig med tyngden i Nordland og Troms. "Men bare vent", sier en lettere rystet Altaværing på telefon, "Vi Finnmarkinger kommer etter straks go'været gir seg".

De fleste deltakerne kommer fra næringsliv, fylkeskommuner, kommuner og fra regionale forsknings- og utdanningsmiljø. I Aksjonsrommet kan du selv starte dialoger på et relevant tema og/eller delta i dialogen på et eksisterende tema. Her er et utvalg av dialogene som er i gang for tida:

• Troms går ut av LU fra årsskiftet. Betyr det noe utviklinga i nord?

• Kan Konjunkturbarometeret for Nord-Norge bli bedre?

• Er landsdelen klar til å ta utfordringen, og jobbe for å styrke tilstrømmingen til ingeniørfagene?

• Hva er utfordringene for innovasjon i næringslivet i nord?

• Hvordan rekruttere arbeidskraft til distriktskommuner i nord?

Ønsker du å delta i Aksjonsrommet, enten som aktiv deltaker eller som en litt tilbakelent tilhører med ettertenksomme rynker i panna, kan du melde deg på her. I så fall - hjertelig velkommen!

(22. aug. 11) - info - NHO har utformet et kompetansepolitisk dokument der ambisjonene fram til 2013 bl.a. er:

• Alle universiteter og høgskoler har etablert lokale samarbeidsråd med arbeidslivet, og det er utarbeidet strategidokumenter for etablering / videreføring av et slikt samarbeid

• Frafallprosenten i videregående opplæring er på vei ned

• Tallet på nærings-PhD-studenter skal være fordoblet i forhold til nivået i 2011

• Det er gjennomført ytterligere to fusjoner i universitets- og høgskolesektoren siden 2011

I en kronikk viser John G. Bernander til at det største problemet trolig er at det i norsk utdanningspolitikk- og praksis fortsatt er en betydelig avstand mellom utdanning og arbeid. Man har i alt for liten grad innsett at hovedmålet med utdanning, er å komme i arbeid. Skolen alene vil aldri kunne klare å sette inn tiltak som løser frafallsutfordringen. Problemets kjerne er manglende forståelse for arbeidslivets rolle som samarbeidspartner, iht. Bernander. Les mer her.

Det kompetansepolitiske dokumentet kan du laste ned her (pdf.)

(17. aug. 11) - info - I dag orienterte nærings- og handelsminister Trond Giske om regjerningenes "Strategi for mineralnæringen" på Høgskolen i Narvik. Strategien forventes å foreligge våren 2012.

Bakgrunnen for strategien finnes primært på to hold: 1) Forbedringene i mineralnæringens rammevilkår ifm. mineralloven som trådte i kraft i 2010 og 2) den kraftige økningen i råvarepriser i de siste årene, og som har gjort tidligere ikke-drivverdige forekomster til økonomisk og drivverdige. 

Strategien vil bl.a. omhandle globale trender, Norske mineralressurser og norsk mineralnæring, Kartlegging av norske mineralressurser, Koordinering av relevant regelverk, og FoU og kompetanse. Les mer her (NGU) og her (NHD).

Når det gjelder FoU og herunder forskning og utdanning, stiller landsdelen sterkt med det tyngste geologimiljøet  ved Universitetet i Tromsø, og det tyngste ingeniørfaglige i landsdelen ved Høgskolen i Narvik.

(12. aug. 11) - info - Norske bedrifter som har samarbeidet med designere om å utvikle innovative og gode løsninger, kan søke om designprisen Merket for god design. Norske bedrifter som har brukt utenlandske designere kan også søke.

Merket for god design er en utmerkelse som anerkjenner vellykket bruk av design for å skape innovative produkter og løsninger. Alle som søker om kvalitetsstempelet vil få en grundig tilbakemelding fra juryen.

Søknadsfrist for Merket for god design 2012 er 19. oktober 2011.

Les mer her og søknadsskjema finner du her  

(27. juli 11) - red. kommentar, Jan R - Det er vanskelig å henge med i alle prosjektene som for tida foreligger på næringsutvikling i Finnmark.

Petroleums- og gassaktiviteten i Barentshavet er så vidt i gang, og skal man tro perspektivene innenfor sektoren, er det her de store funnene vil bli gjort i framtida. I tillegg kommer oppstarten av Syd Varanger Gruve, gullforekomstene i Biedjovaggi og planene til Nussir vedr. kobberforekomstene i Repparfjord. Finnmark har også de best egnede områdene for vindkraft i Europa og i tilknytning til Melkøya (Hammerfest) tenkes det friskt på å igangsette et gassdrevet aluminiumsverk. Her er det m.a.o. en rekke industriprosjekter på vei og for å bidra til industrialisering og forsyningssikkerhet, tenker Statnett og Statkraft å investere 15 - 20 mrd. i Nord-Norge i de neste 10 - 15 årene, og en stor del av dette i Finnmark. 

Hvis bare noen av disse planene og visjonene blir realisert, står Finnmark foran en nærings- og samfunnsutvikling av de helt sjeldne. Sørnorske selskaper er i ferd med å posisjonere seg overfor det som vil komme. La oss håpe at også nordnorske virksomheter er på banen i samme monn.

(25. juli 11) - info - I forbindelse med tragedien som rammet Oslo og Utøya, skriver rektor Jarle Aarbakke ved Universitetet i Tromsø:

"Norge er rammet ev en ufattelig tragedie. De fleste av ofrene er engasjerte barn og unge som bruker ferie og fritid på å bygge en bedre verden gjennom demokratiske og fredelige virkemidler". Les mer her

(15. juli 11) - info - Kolarctic er en del av EU's naboskaps- og partnerskapsinstrument (ENPI) som Norge deltar i, og som også omfatter Russland. Kolarctic finansierer prosjekter som bidrar til samarbeid og utvikling mellom nabolandene i nord.

Både offentlige myndigheter, private bedrifter og organisasjoner - herunder universiteter og høgskoler - kan søke. Det viktigste er at prosjektet bidrar til samarbeid og utvikling for alle deltakende parter. Kolarctic-kontoret i Vadsø varsler nå at det åpnes for en ny søknadsrunde 15. aug., med 14. november som frist for innlevering av søknad om Kolarctic-midler. Les mer her

Som tidligere legger kontoret vekt på at man bør være tidlig ute, og at det også er viktig å ta kontakt med kontoret og få innsyn i de norske unntakene og  finansieringsmulighetene. Erfaringene viser at de som får tilslag på søknadene sine, ofte er det som var i gang med avklaringene i starten av utlysninga. Kolarctic-kontoret i Vadsø kan også bistå mer direkte i prosjektutarbeidelsen tidlig i søknadsperioden.

(7. juli 11) - info - Gjennom Interreg-prosjektet prosjektet Nordic Business Link 2.0 skal samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland styrkes. Potensialet for økt handel mellom bedriftene anses å være betydelig.

På norsk side satses det på tett samarbeid med Næringsforeningene i Nordland, Troms og Finnmark. Disse foreningene vil være viktige bidragsytere for å nå prosjektets målsetting om økt samarbeid og handel mellom små- og mellomstore bedrifter i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland.

Les mer her

(6. juli 11) - info - Fondsregion Nord-Norge utlyser nye forskningsmidler med søknadsfrist 12. oktober 2011.

Det regionale forskningsfondet vil lyse ut i alt 11 mill kr til regionale bedriftsprosjekter (styrke FoU i bedrift/-er), regionale offentlige prosjekter (utløse FoU i off. virksomhet) og regionale institusjonsprosjekter (styrke regionale forskningsmiljø på regionalt prioriterte områder). 

I tillegg skal det lyses ut 3 mill kr til regional kvalifiseringsstøtte som tar sikte på å utvikle FoU-prosjekter slik at de kan få støtte fra andre relevante ordninger.

Les mer utlysningen og om de ulike søknadskategoriene her. Fullstendig utlysning vil komme i august og legges ut på fondets hjemmeside

(5. juli 11) - info - Det europeiske investeringsfondet EIF står klar til å investere flere millioner euro i spennende norske bedrifter. Alt de mangler er en avtale med et norsk finansielt mellomledd (et fond, en bank, etc.) 

I perioden 2007-2013 finansierer EU innovative prosjekter i hele Europa. De har lagt over en milliard euro i potten. Ordningen forvaltes av Det europeiske investeringsfondet, EIF. Hver euro genererer ytterligere seks euro i privat og offentlig risikokapital.

Les mer her

(4. juli 11) - info - Ringvirkningsanalysen som viser hvilken verdiskapning fiskeri- og havbruksnæringen tilfører Norge er klar. Den totale betydningen av næringen målt i verdiskapning (bidrag til BNP), var på 40 milliarder kroner i 2009. Ringvirkningene er betydelige. Det ble, blant annet, skapt hele 22.000 årsverk i annet norsk næringsliv.

Ifølge rapporten er det Vestlandet som har størst ringvirkninger i egen region, Midt-Norge skaper mer ringvirkninger i de andre kystregionene enn i egen region, mens aktiviteten i Nord-Norge totalt sett skaper den største verdiskapingen. Det er store forskjeller mellom regionene, noe rapporten mener kan tilskrives regionenes ulike struktur i kjernevirksomheten, samt ulik sammensetning og muligheter for leveranser fra det øvrige regionale næringslivet. Les mer her

(30. juni 11) - info - Nærings- og handelsminister Trond Giske frir igjen til virksomheter over hele landet, og ber om en invitasjon.

I fjor forlot så godt som alle av departementets 200 ansatte kontorene sine i regjeringskvartalet på en gitt dag. Foranledningen var aksjonen ”NHD ut i landet” som er en del av regjeringens Samarbeid-for-arbeid-prosjekt.

I fjor ble 59 bedrifter besøkt på landsbasis, heriblant bedriftene Marine Biochemicals i Troms og Eltele as i Finnmark. I år er den fastsatte datoen 11. oktober.

Vil du ha noen fra NHD på besøk og orientere litt om din bedrift, om bransjen, om utfordringer og muligheter, etc.? Les mer her

(26. juni 11) - Kommentar Aase T - Teknologifestivalen i Nord-Norge, TINN, går av stabelen i Narvik 25-26. oktober. Dette er en møteplass for teknologibasert næringsliv i landsdelen.  

Hittil har det vært litt tilfeldig deltagelse fra Tromsø. Vi ønsker å vise landsdelen at Tromsø har en naturlig plass i en teknologifestival og vil prøve å samle en felles delegasjon til festivalen. Vi har mottatt støtte fra Troms Fylkeskommune og Aksjonsprogrammet, og for disse pengene vil vi leie en buss til felles transport. Tanken er at denne bussturen, i tillegg til å være et både behagelig og miljøvennlig alternativ til privatbil, vil bidra til å gjøre folk enda bedre kjent med hverandre. Det kan være nyttig også siden.

Ved at vi ankommer festivalen samlet vil vi også vise at Tromsø-miljøet har både tyngde og bredde.  

Årets  hovedtema vil være Fremtidens energiløsninger, men det vil også være fokus på rom/jord. Nytt av året er at det er parallelle sesjoner på dag 2, noe som tillater foredrag som går i dybden teknologisk. Det vil være en egen parallellsesjon for lærere, ettersom vi ser at lærere sliter med å holde seg oppdatert på teknologiske spørsmål.  

Plass på bussen er gratis, men hver deltager må selv melde seg på teknologifestivalen. Mer informasjon om program og påmelding følger umiddelbart over sommeren. Sett av dagene 25-26. oktober allerede nå, og unn dere to flotte dager med nettverksbygging og faglig oppdatering.

Les mer om TINN her. Ønsker du å delta på bussen? Ta kontakt med meg på e-post eller pr. tlf. 99 23 51 71

(25. juni 11) -info - Nå foreligger årsrapportene fra VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) og ordningen med Regionale forskningsfond, herunder også Regionalt forskningsfond Nord-Norge.

Begge ordningene skjer i et samarbeid mellom Norges forskningsråd og regionale aktører, og blant disse, især landets fylkeskommuner.

2010 var det første året for full drift av regionale forskningsfond. Årsrapporten kan du laste ned her (pdf.)

I årsrapporten for VRI vises det til at VRI så langt har :

Når det gjelder direkte bedriftsrettet arbeid har 1153 bedrifter på landsbasis vært involvert i VRI. Av disse har kompetansemeglere vært inne i 608 bedrifter og det er igangsatt personmobilitetsprosjekter i 125 bedrifter. Les mer om dette i årsrapporten til VRI her

Og her kan du besøke de regionale VRI-programmene i Finnmark, Troms og Nordland.

(24. juni 11) - info - MABIT-programmet lyser ut midler som kan anvendes til oppstart av forsknings- og utviklingsprosjekter innen marin bioteknologi. MABIT har 4 prioriterte satsingsområder:

1) Bioprospektering; karakterisering og kommersialisering av bioaktive stoffer,

2) Produkter for akvakultur og fiskehelse

3) Utnytting av marine biprodukter til fremstilling av høyprisprodukter til anvendelse innen ernæring og fôr, kosmetikk, farmasøytisk og/eller teknisk industri

4) Kompetansebygging og nettverksaktiviteter.

Som aktuelle søkere ansees:

Les mer her og her

(23. juni 11) - info - Forskningsrådets nye strategi for nordområdeforskning (2011 - 2016) har som ambisjon å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon i nordområdene innen 2020. I tillegg til å være en ledende skal Norge være en respektert forvalter av miljø og ressurser i nord, og Nord-Norge en sterk og mangfoldig nærings- og FoU-region.

Målene i den første strategien for nordområdeforskning er langt på vei oppfylt. Det er vedtatt en nasjonal strategi for marin bioprospektering, etablert en marin biobank (Marbank) og et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innenfor bioprospektering.

Det er også satt i gang nye satsinger som Forskningsløft i nord, ARKTEK (program for å utvikle samspillet mellom akademiske miljøer og næringsliv i Nord-Norge) og programmet NORRUSS, som skal utvikle kunnskap om Russland. Les mer her.

Den nye nordområdestrategien kan du laste ned her (pdf.)

(21. juni 11) - info - FORINN minner om at EU-kommisjonen har lagt frem en rapport om de europeiske landenes konkurranseevne.

Statistikksamlingen inneholder også presentasjon og analyse av indikatorer av relevans for forsknings-, høyere utdannings- og innovasjonspolitikken i Norge. Rapporten er nyttig fordi den på en meget oversiktlig og pedagogisk måte presenter nye tall på en politisk relevant måte.

En oversikt overapporter på hvert enkelt land, finner du her og rapporten som omhandler Norge, kan du laste ned her (pdf.)

(20. juni 11) - info - Etter en nedgang i søknadsaktivitet i 2009 på grunn av den økonomiske krisen, har tallene økt betraktelig igjen i 2010. Det europeiske patentverket (EPO) har publisert de siste tallene fra 2010.  Les mer her  

(20. juni 11) - info - I de siste 10- 12 årene har det stort sett vært enighet om at sterke næringsklynger er viktige for norsk verdiskaping.

På oppdrag fra NHD har Econ Pöyry foretatt en gjennomgang av de offentlige virkemidlene for næringsklynger og nettverk. Gjennomgangen viser at antall programmer og tjenester som helt eller delvis har til formål å bidra til klyngeutvikling – og de offentlige bevilgningene til dette formålet – har økt betydelig de siste årene.

Av rapporten framgår det at det foreligger en relativt klar avgrensning mellom de ulike virkemidlene, både tematisk og geografisk, og at virkemidlene synes å utfylle hverandre på en hensiktsmessig måte. Samtidig anbefales en mer helhetlig politikk for klynger og nettverk.

Rapporten kan du laste ned her

(20. juni 11) - info - En rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), dokumenterer store regionale variasjoner i Norge når det gjelder innovasjon.

Rapporten viser til at det er systematiske forskjeller mellom ulike regiontyper og størrelser. Bl.a. er det slik at økende sentralitet og størrelse på regionen sammenfaller med økende tilgang på formelle innovasjonsressurser (høye FoU-investeringer, andel ansatte, utdanningstilbud, etc.), fallende barrierer mot innovasjon og økende internasjonalt innovasjonssamarbeid. Også på resultatsiden har bedriftenes sentralitet betydning i form av høyere innovasjons- og nyetableringsrater samt bedriftsvekst.

Selv om innovasjonsnivå og vekstrater ofte øker med regiontypenes økende sentralitet, er mange av de mest innovative regionale næringsmiljøene å finne i småbyområder. De mest innovative regionene er Halden, Kongsberg, Ulsteinvik, Ørsta-Volda, Alta og Osloregionen på sjetteplass. Disse skiller seg ut med å ha et mer FoU-intensivt næringsliv, sterkere industrispesialisering, mer innovasjonssamarbeid, høyere innovasjons- og vekstrater.

Bedrifter som innoverer, er også de som har størst vekst i sysselsettingen, uansett hvor bedriftene er lokalisert, og nærmest uansett næring. Et kort sammendrag av rapporten finner du her

Rapporten kan du laste ned her (pdf.)

(18. juni - 11) - info - Halvparten av de åtte nye prosjektene som er godkjent for oppstart i Interreg IV B har norsk deltakelse. De norske prosjektene ble tildelt 640.176 euro av den nasjonale potten.

Blant de fire med norsk deltakelse finner vi BGLC (Nordens grønne belte) innenfor transportsektoren, der norske partnere er Narvik havn KF, Futurum AS (Narvik), Bodø havn Nordland fylkeskommune og Mosjøen havn.
Videre er Baltic BIRD (regionalt utviklingsprosjekt i Østersjøprogrammet) med, hvor Avinor A/S og Nordland fylkeskommune inngår som norske partnere. Les mer her

(16. juni 11) - info - For første gang har Forskningsrådet bevilget støtte til innovasjonsprosjekter i offentlige virksomheter. Dette er en støtteform som tidligere har vært forbeholdt næringslivet. De to første prosjektene omhandler begge IKT-løsninger for helsesektoren.

Forskningsrådet ønsker gjennom sin nye støtteordning, Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, å bidra til tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer, offentlig sektor og næringsliv. Forskningsrådet skal fremover arbeide målrettet for å mobilisere offentlige aktører til å bedrive innovasjonsarbeid.

Les mer her

(14. juni 11) - info - En ny Arena-satsing har sett dagens lys i Nord-Norge. I dag fikk seks nye norske næringsklynger beskjed om at de var opptatt i Arena-programmet, blant disse klyngen "Lønnsomme Vinteropplevelser".

Deltakerne i denne klyngen er reiselivs- og opplevingsbedrifter i Troms og Nordland. De har en felles utfordring som går ut på å oppnå heilårsdrift med mange nok kunder i vintermånedene. Sentralt i deres klyngesamarbeid står samarbeid om innovasjon, internasjonalisering og utvikling av kunnskap. Les mer her

Fra før av finnes to andre Arena-prosjekter i landsdelen, Arena Beredskap og Innovative Opplevelser

(2. juni 11) - info - En undersøkelse gjennomført av Stiftung Wissenschaft und Politik (SWP) i Berlin viser at bevisstheten rundt Nordområdenes relevans i Europa generelt har økt de seneste årene. En studie gjennomført av SWP viser at europeiske beslutningstakere ser på nordområdene som atskillig mer relevant nå enn for noen år siden. Is-smelting, flere olje og gass-prosjekter og økt oppmerksomhet rundt Arktisk Råd er alle medvirkende faktorer. Les mer her

Av denne grunn ønsker EU permanent observatørstatus i Arktisk Råd, men har så langt ikke fått gehør for det i Arktisk Råd - les mer her

(1. juni 11) - info - Tida er inne for utdeling av sommersesongens hedersplasser til virksomheter som legger vekt på innovasjon og/eller på samhandling i næringslivet samt mellom næringsliv og forskning.

I enkelte Oslo-miljø hender det at nordnorsk næringsliv beskrives som ensidig (primærnæringer, handel og oppdrett) og lite innovativt. Dette er selvsagt riv ruskende galt, og bare en av mange myter om landsdelen og nordnorsk næringsliv.

Sommerens hedersplasser gis derfor til et par bedrifter som synliggjør den store bredden og mangfoldet i dagens nordnorske næringsliv, og at det tas i bruk strategier (f.eks. samarbeid FoU-bedrift og bedrift-bedrift) som redskaper for  innovasjon og økt lønnsomhet.

Teknor er en tradisjonsrik elektromekanisk bedrift med et stort spekter av produkter og tjenester knyttet til vedlikehold, reparasjon og modifikasjon av elektriske maskiner. Bl.a. oljebransjen, kraftselskap, jernbaneselskap og rederier er viktige kunder. I tillegg til samarbeid med FoU-miljø forskningsmiljø er Teknor også medeier i Hålogaland olje & energi AS, et bedriftsnettverk på 10 eierbedrifter fra regionene Ofoten, Lofoten, Sør-Troms og Vesterålen. Nettverket og nettverksselskapet har som formål å posisjonere seg som leverandør til petroleumsindustrien. 

Lytix Biopharma er en ny bedrift (etabl. 2003) som utvikler nye legemidler for behandling av antibiotika-resistente bakterier og sopp, og legemidler innen onkologi. Bedriften samarbeider tett med forskningsmiljø, herunder Universitetet i Tromsø, og får dermed tilgang til laboratorier og personell med lang erfaring på å utvikle peptid-baserte legemidler. Siste nytt er at Lytix nylig utviklet og gjennomført vellykkede kliniske tester av et medikament mot hudinfeksjoner - les mer her, her og her.

Vi gratulerer med hedersplassen! Jobber du selv hos en potensiell hedersgjest eller ønsker å foreslå andre, send forslag og en kort(!) begrunnelse hit. Få dem fram i lyset som gode eksempler til etterfølgelse! Tidligere hedersplassvinnere og utvalgskriterier finner du her.

(31. mai 11) - info - Det nordnorske forskningskonsernet Norut (Northern Research Institute) arbeider og tar oppdrag fra privat og offentlig sektor på en rekke teknologiske og samfunnsvitenskapelige felt, alt fra materialteknologi til bioteknologi og til effektanalyser av petroleumsvirksomhet.

Norut har krysset 120 ansatte og er nå representert i alle nordnorske fylker med større enheter i Narvik, Tromsø og Alta og med mindre kontorer i Kirkenes og Hammerfest.

I tillegg til kontoret som i dag ble åpnet i Harstad, planlegges et kontor i Mo i Rana. I Harstad er kontoret lokalisert til Kunnskapsparken Nord. Les mer her

(31. mai 11) - info - Interreg er EUs programmer for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmene er tverrsektorielle, og omfatter tema som næringsutvikling, kompetanse, IKT, områdeutvikling, samferdsel, miljø og kultur.

Det gis ikke direkte bedriftsstøtte gjennom programmene, men til prosjekter hvor bedrifter kan delta, ofte i partnerskap med regionale myndigheter og kunnskapsmiljøer som universiteter, høgskoler, forskningsselskap, etc. Prosjektene gir bedriftene merverdi ofte i form av nye nettverk og kompetanseutvikling.

Prioriterte innsatsområder for de grenseregionale programmene er blant annet økt økonomisk vekst i regionene, forskning og utvikling og grenseoverskridende fellesskap og samhørighet. Les mer her (NHO Brussel) og her (Tavla v/Universitetet i Tromsø).

Les mer her. Trenger du mer informasjon? Ta en prat med en av forskningsrådets regionale representanter i nord. Du finner dem her

(23. mai 11) - info - Rekruttering av og knapphet på kompetent arbeidskraft blir i Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utpekt som en av de viktigste utfordringene for utvikling i nord. Disse utfordringene kan være større enn antatt ettersom det nå viser seg å ha skjedd et fall i etter- og videreutdanningen i Norge.

Iht. en rapport fra Kunnskapsdepartementet har antallet registrerte studenter steget hvert år de siste fire årene. Samtidig viser en undersøkelse fra NIFU at bare 7,5 % av befolkningen i alderen 22 til 59 deltok i formell videreutdanning i 2010. Det er det laveste nivået siden NIFU startet målingene i 2003.

Rapporten fra NIFU slår fast at politiske tiltak ikke har gitt en økning i etter- og videreutdanningen. En mulig forklaring kan være at gevinstene av videreutdanning og kursing ikke har svart til arbeidsgivernes forventninger, og at de derfor satser mindre på å tilby det til sine ansatte. Nedgangen er like stor i offentlig sektor som i privat sektor. Les mer her

(22. mai 11) - info - Forsyningssikkerheten på el-kraft i Nord-Norge er dårligere enn tidligere utredet, hevder Statnett som har sendt tilleggssøknad for den nye høyspentlinjen i Nord-Norge. I nye systemanalyser presentert i Statnetts tilleggssøknader for prosjektene Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest avdekkes det et økt behov for å forsterke sentralnettet i Nordland, Troms og Finnmark.

Analysene viser at forsyningssikkerheten nord for Balsfjord er vesentlig svakere enn tidligere utredet og ikke oppfyller Statnetts driftspolicy. Risikoen for mørklegging av områder er større enn antatt. Les mer her (TU)

(20. mai 11) - info - "Portfolio of Good Practices" er en samling av tips og erfaringer fra 50 spennende prosjekter som har sett nærmere på støtteordninger og strategier for vekst og utvikling av kreative næringer.

Samlingen er utgitt av Interreg IVC-prosjektet Creative Metropoles, som er et partnerskapsprosjekt mellom 11 europeiske byer: Amsterdam, Barcelona, Berlin, Birmingham, Helsinki, Oslo, Riga, Stockholm, Vilnius, Tallinn og Warsawa.

De 50 eksemplene viser ulike strategier for å utvikle kreative næringer, og tar for seg emner som tilgang på finansiering, økning i foretakskapasitet, internasjonalisering, økt etterspørsel etter kreative næringer og utvikling av kreative rom og byområder. Last ned publikasjonen her (pdf.) 

(18. mai 11) - info - Søknader om beskyttelse / patent tilknyttet den  internasjonale patentsøkeordningen, PCT, har hatt en kraftig økning.

Det tok 26 år fra den første søknaden ble innlevert i 1978 til søknad nr 1 million i 2004, men det har tatt kun 6 år å nå søknad nummer to millioner. Det indikerer dels at global beskyttelse blir viktigere i en global økonomi og dels at innovasjonstakten og bredden av innovasjoner har økt.

PCT gjør det lettere for bedrifter og oppfinnere å søke patentrettigheter i flere land. En felles internasjonal patentsøknad under PCT har rettsvirkning i alle 142 land bundet av avtalen. Les mer her

(16. mai 11) - red. kommentar, Jan R - Innen naturvitenskap og teknologi er Høgskolen i Narvik (HiN) og Universitetet i Tromsø (UiT) uten sammenligning de desidert tyngste kunnskapsmiljøene i Nord-Norge.

Da kommer det landsdelen til gode at HiN og UiT v/NT-fakultetet nå har inngått en samarbeidsavtale som forplikter begge institusjoner til samarbeid på flere områder. Hensikten er bl.a. å styrke konkurranseevnen til HiN og UiT på studentmarkedet. Avtalen mellom de to legger opp til arbeidsdeling og dermed en spesialisering innenfor ulike fagretninger. På de områder der man i dag overlapper hverandre og dels konkurrerer om studenter og fagfolk, legges det opp til at man spesialiserer seg i hver sin retning. Samarbeidet vil også kunne åpne for at studenter på HiN vil kunne ta et år eller semester ved UiT og omvendt.

Nordnorske rikspolitikere og fylkespolitikere som snakker varmt om næringslivets behov for ingeniører, om de teknologiske utfordringene i nordområdesatsinga, om mulighetene innen malmer og mineraler, etc., har med denne avtalen fått en kraftfull alliert. Og slike skal man stå i dialog med og ta med på laget når bl.a. fylkeskommunale strategier skal legges. Derfor bør man også gi aksen Narvik - Tromsø større oppmerksomhet i tida framover. Gjør man ikke det, vil politikerne komme til å mangle et av de viktigste utviklingsverktøyene i den teknologiske verktøykassa, og det tjener ingen.

Sett fra næringslivets side og fra folk som mener at fylkesgrenser ikke skal forhindre samarbeid, er det som har skjedd svært gledelig. Det er all grunn til å gratulere de to kunnskapsmiljøene for å ha valgt en god og klok strategi. Ingen tvil her, månedens rose går til UiT og HiN.

(13. mai 11) - info - Hørt om EU's 7. rammeprogram for forskning og utvikling? Vet du at Norge også deltar i det og at ikke bare norske forskere, men også bedrifter, kan søke om å få delta i ulike programmer? Få dekket en del av egne utviklingskostnader.

Har du lurt på om et europeisk forskningsprosjekt kunne være nyttig for din bedrift? Tre enkle spørsmål kan fortelle deg hvilket program som passer best nettopp for ditt behov. Disse spørsmålene finner du her

(12. mai 11) - red. kommentar, Jan R - Vårens utgave av Konjunkturbarometeret for Nord-Norge (KBNN) foreligger. Det beskriver - på linje med fjorhøstens barometer - en positiv utvikling i landsdelen. Nordnorsk økonomi er i vekst og framtidsoptimismen preger store deler av næringslivet og husholdningene.

Høye positive forventninger til utviklinga, lave renter og liten arbeidsledighet peker også i retning av økt konsum. Eksporttallene er svært gode og økt internasjonal politisk, industriell og økonomisk interesse for naturressursene i nord (olje, gass, mineraler, fisk, etc.), gjør at landsdelen kanskje mer enn noen gang tidligere framstår som mulighetenes landsdel.

På dette punktet hevder jeg gjerne at hvis slike muligheter skal realiseres på en god måte for landsdelen, er det avgjørende viktig at nordnorsk næringsliv og nordnorske eierinteresser er aktivt med. Filialisering og passiv eksport av kunnskap og verdier, kan også bli et resultat, hvis vi selv ikke er på hugget og deltar aktivt.  

Samferdselssektor og rekruttering framheves som særlige store utfordringer i vårens barometer. Landsdelen har store avstander til markedene og høye transportkostnader sammenliknet med andre regioner. For å kunne ta i bruk ressursene og oppnå økt nærings- og samfunnsutvikling i landsdelen, er det et klart behov for å styrke stamveinettet og knutepunkter for ulike transportbærere som tog, vogntog, båt, etc.

Når det gjelder rekruttering får stadig flere bedrifter og næringer knapphet på kompetent arbeidskraft, og dermed står både innovasjon/utvikling og vekst i fare. Her blir det viktig med større bevissthet i næringslivet på lærlinger. I tillegg bør det satses på større samhandling mellom nærings- og arbeidsliv og Universitets- og høgskolesektoren i landsdelen. Vi har redskaper som bl.a. Ideportalen og VRI's ordning på studentmobilitet, men med hånden på hjertet må vi bli mye bedre i næringslivet til å bruke slike ordninger og tenke langsiktig mht. rekruttering. Les mer her (Aftenposten)

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge er blitt utgitt to ganger årlig siden 2002. KBNN våren 2011 er et samarbeid mellom Sparebank 1 Nord-Norge, Innovasjon Norge, NOFIMA, Nordlandsforskning og Norut Tromsø med sistnevnte som faglig ansvarlig for KBNN.

Vil du vite hva som skjer på utviklingssida i Nord-Norge, finner du ikke bedre analyser i dette formatet enn nettopp KBNN. Opp gjennom årene har KBNN befestet seg som et godt faktadokument og dermed bidratt til å redusere "synsinga" som tidligere kunne prege en del beslutninger og utspill i så vel privat som offentlig sektor. "Med kunnskap skal landsdelen bygges", kunne dermed gjerne vært KBBNs slagord.

Vi har sagt det før, og gjentar det gjerne igjen. KBNN er obligatorisk lesning for alle som vil mene noe om utviklinga her nord. Både KBNN og Arena-bilaget kan du laste ned her

(10. mai 11) - info - Av og til argumenteres det for at det er vanskelig å finne finansiering for samarbeid mellom forskning og næringsliv. Herunder næringsrettede forsknings- og utviklingsprosjekter der folk fra næringsliv og forskningsmiljø samarbeider om å utvikle et nytt eller forbedret produkt, produksjonsprosess, logistikk, organisasjonsutvikling, markedstilpassing, etc.

Nasjonale ordninger

Norges forskningsråd har flere ordninger som er rettet mot næringslivet - f.eks. SkatteFUNN, kompetanseprosjekt, innovasjonsprosjekter, nettverk, ta doktorgrad i bedriften, mfl. En oversikt over disse ordningene finner du her. 

Ikke alle disse ordningene i forskningsrådet er tilgjengelige til enhver tid, men lyses ut med jevne mellomrom og med klare søknadsfrister. En oversikt pr. 10. mai på ordninger der også bedrifter kan søke, finner du her

I tillegg til denne buketten kommer ordninger som er myntet på forskningsmiljø og grupper av bedrifter som ønsker å vurdere samarbeid med hverandre. De viktigste er Bedriftsnettverk, Arena-programmet, NCE og SFI.

Videre finnes ulike EU-ordninger som Norge deltar i. Alt fra lettbeinte og ubyråkratiske EUREKA, og til noe mer omstendelige ordninger i EU's 7.RP der bl.a. CIP (IKT, energi og miljø) hører hjemme.

Glem heller ikke å sjekke ut mulighetene hos Nordisk InnovationsCenter og i Interreg. Går prosjektet ut på å koble over grensen til NV-Russland, anbefales også en prat med Kolarctic, SIVA / SIVATECH og Barentssekretariatet. Trenger du bistand eller mer informasjon om 7.RP, anbefales en prat med Forskningsrådets EU-kontor eller Enterprise Europe Network - EEN.

Regionale ordninger

Går vi ned på regionalt nivå har Bodø sin DA-ordning, og Tromsø har sin RDA-ordning (en for bedrifter som administreres av Innovasjon Norge i Troms, og en for næringer, organisasjoner, FoU-miljø, etc.)I tillegg finnes VRI (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon) i Finnmark, Troms og Nordland. Satsingsområdene i Finnmark er mat- og energisektor, men i tillegg vil man i Finnmark være opptatt av å styrke samhandling som kan gi innovasjon innen reiseliv og ny produksjon og foredling av mineraler.

I VRI Troms satses det innen bærekraftig energi, reiseliv og marine ressurser/marin bioteknologi; og i Nordland er VRI-innsatsen rettet mot havbruk, reiseliv og infrastruktur i kaldt klima (bygg og anlegg). VRI-prosjektene har egne mål og setter inn div. virkemidler for å nå disse målene.

Av andre regionale virkemidler nevnes MABIT og Regionalt Forskningsfond NORD (RFFNord).

Når det gjelder å skaffe seg en oversikt over relevante virkemidler, glem heller ikke å ta en prat med det regionale kontoret til Innovasjon Norge i Vadsø, Alta, Tromsø eller Bodø, uavhengig om det gjelder utvikingsarbeid i egen bedrift eller samarbeid mellom forskning og næringsliv. Husk også at Norges forskningsråd har dyktige regionale representanter som du kan ta en prat med; Dagny Haga (Finnmark), Elisabeth Blix Bakkelund (Troms) og Eivind Sommerseth (Nordland)

Sett under ett finnes flere muligheter for delfinansiering på flere næringsområder. Glem imidlertid ikke at slike ordninger "kommer og går". Hold deg derfor orientert ved hyppige besøk på bedriftshjelp.no. Lykke til!

(6. mai 11) - info - Programmet  FoU-kontrakter (IFU/OFU) i Innovasjon Norge skal i 2011 investere 300 mill kr. i norske forsknings- og utviklingsprosjekter. Nesten to tredjedeler av midlene gjenstår, så her gjelder det å gripe sjansen.

IFU/OFU-kontraktene skal stimulere til et nært utviklingssamarbeid mellom én eller flere norske leverandørbedrifter og en krevende kundebedrift i privat sektor (IFU), eller mellom norske leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter (OFU).

Ordningen prioriterer norske små og mellomstore leverandørbedrifter, som er i et forpliktende og målrettet forsknings- og utviklingssamarbeid med en krevende kundebedrift eller offentlig virksomhet. Les mer her

(5. mai 11) - red. kommentar, Jan R - Tromsøregionen har med årene blitt et nasjonalt tyngdepunkt for forskning og næringsutvikling med utgangspunkt i marin bioprospektering og bioteknologi. Ikke minst skyldes dette:

• et voksende antall bedrifter i bionæringa (p.t. vel 30 stk)

• flere biorelevante forskningsmiljø i regionen på både grunnforskning og anvendt forskning (UiT, BFE-fakultetet v/UiT, Nofima, Norut, Havforskningen, mfl.)

• at bedriftene er på et internasjonalt marked med mange muligheter (helsekost, farmasi, functional food, m.v.) og ubetydelige fraktkostnader målt i pris pr. produsert enhet

• et økende antall medarbeidere med svært høyt kunnskapsnivå (doktorgradsnivå) i bedriftene

• en gradvis mer tilfredsstillende fysisk infrastruktur i form av laboratorier, egnede lokaler og utstyr (Prosesslab'en, Barents Biocentre, Industri-Bioparken Tromsø, mfl.)

• flere biorelevante forskningsspisser i regionen (MabCent, Marbank, NorStruct, ARCTOS-nettverket, mfl.)

• flere spesialiserte biorelevante KIFT-bedrifter (Unilab analyse as, TosLab, Akvaplan Niva, mfl.)

• flere kompetente finansielle aktører (MABIT, Norinnova Invest, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Norinnova, mfl.)

• de årlige internasjonale Bioprosp-konferansene

• flere strategisk tenkende private og offentlige utviklingsaktører (Troms fylkeskommune, NHO Troms, RDA-Tromsø, Næringsforeningen i Tromsøregionen, VRI-Troms, Tromsø kommune, mfl.)

En viss oversikt over dette regionale miljøet finner du i brosjyren "Prospects - within Biotechnology in the Tromsø Region" som du kan laste ned her (pdf.)

I løpet av de siste tiårene er nærmere 400 arbeidsplasser blitt skapt i det biomarine næringslivet, samtidig som kunnskapsflyt og samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljø har økt i bredde og intensitet. Bare mellom Norges fiskerihøgskole og biomarint næringsliv foreligger p.t. et tjuetalls samarbeidsavtaler. Tas resten av UiT, Nofima og Norut med på laget, ligger tallet trolig over det dobbelte mht. formelle samarbeidsrelasjoner.

Med årets realisering av Barents Biocentre og Industri-Bioparken Tromsø samt lokaliseringen av Nofimas Bioprosesshall til Bioparken, kommer også den fysiske  infrastrukturen for industriell utvikling bedre på plass. Samlet sett ligger det m.a.o. an til at Tromsøregionen rykker videre opp som en nasjonal og internasjonal ressurs for aktører som er opptatt av industriell og medisinsk bioteknologisk forsking og innovasjon. 

Dette var noe av bakteppet 2. - 3. mai da vel 45 aktører fra bioteknologisk næringsliv, forskningsmiljø, virkemiddelaktører (Forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge), finansieringsinstitusjoner og regionale myndigheter møttes til workshop i Malangen. Samlingen markerte starten på et arbeid for å utvikle en felles regional strategi. Bak strategiarbeidet står bionæringens interesseorganisasjon BioTech North, Innovasjon Norge og MABIT. 

Forrige felles strategisamling ble holdt i 2007 og svært mange viktige mål og tiltak fra den gangen, er blitt realisert i tida etter. På samlinga i Malangen ble flere visjoner og satsinger drøftet. Den endelige visjonen inklusive mål og tiltak, vil foreligge i løpet av høsten.

Hvis jeg sammenligner dette miljøet med andre næringer jeg har kontakt med, synes potensialet å være stort for ytterligere industriell næringsutvikling. Biomiljøet har stor kunnskap på bioprospektering og biotek, på lipider, peptider og proteiner med utgangspunkt i råstoff fra bl.a. alger, plankton og biprodukter fra fisk. Mest sannsynlig trenger dette bare å krydres litt mer med økt internasjonalt samarbeid på nærings- og forskingssida, samt ytterligere satsing på forretningsutvikling og kommersialisering av forskningsresultater. Gjøres det vil man nokså sikkert oppleve at eksisterende bedrifter styrker seg ytterligere og at tilveksten av nye bedrifter øker enda mer i tida framover.

På kontoret har jeg en plakat med teksten: "Forskning er å transformere penger til kunnskap. Innovasjon er å transformere kunnskap til penger". Jeg kjenner ikke til andre næringer i landsdelen som oppfyller dette bedre enn bioteknæringa. Derfor er det vel anvendte penger for virkemiddelapparat og myndigheter å satse på næringa og vedlikeholde satsingene i åra framover, og derfor bør også nasjonale myndigheter styrke satsingen på bioprospektering og annen biorelevant forskning. Det er bl.a. her man finner det Norge skal leve av "etter oljen", og når bioøkonomien om ikke mange år må ta over etter petroleumsøkonomien.

(3. mai 11) - info - Det nærmer seg søknadsfristen for Design Pilot 2011, og med det muligheten til å søke økonomisk støtte til dine prosjekter!

Design Pilot kan støtte prosjekter som både utforsker brukernes bevisste og ubevisste behov og som involverer egne eller innleide designere i idéfasen. Tips til søknaden:

• Ha en tydelig problemstilling for prosjektet.

• Gi en god og gjennomarbeidet beskrivelse av hvordan brukerundersøkelsene og designerne skal benyttes.

• Det må være en klar plan for hvordan prosjektet føres videre og hvordan resultatene fra idéfasen videreutvikles.

• Husk å sette av nok tid til søknaden - frist 25. mai!

Les mer her

(27. april 11) - info - MABIT-programmet lyser ut midler som kan anvendes til oppstart av forsknings- og utviklingsprosjekter innen marin bioteknologi. MABIT har 4 prioriterte satsingsområder:

1) Bioprospektering; karakterisering og kommersialisering av bioaktive stoffer,

2) Produkter for akvakultur og fiskehelse

3) Utnytting av marine biprodukter til fremstilling av høyprisprodukter til anvendelse innen ernæring og fôr, kosmetikk, farmasøytisk og/eller teknisk industri

4) Kompetansebygging og nettverksaktiviteter.

Som aktuelle søkere ansees: