"Innovasjon" er blitt
et moteord som brukes i mange sammenhenger. Nedenfor
finner du definisjoner, artikler, referanser, o.l. som
forhåpentligvis kan være klargjørende. Kanskje rydder
det også litt opp å nevne at vi i Norge har to ulike, men
ikke uforenelige, skoleretninger på innovasjonsstrategier og
-studier:
~
Klynge-/cluster perspektivet med fokus på klynger og deres
evne til å skape lønnsomhet og innovasjons- og konkurransemessige fortrinn
("Porter-skolen")
~
Innovasjonssystem perspektivet med fokus på innovasjon
og innovasjonsprosesser ("Freeman-Lundvall-skolen")
Siden
temaet "innovasjon" er så godt som utømmelig, vil
nye innslag og suppleringer av gamle, bli gjort med ujamne mellomrom.
Hva
er innovasjon?
Skrittvise
og radikale innovasjoner?
Hva
er FoU og hva sier ESA om FoU?
(Frascati-manualen)
Hvordan
måle innovasjon?
Hva
stimulerer til innovasjon?
Senterordninger
( SFF, NCE, NCoE, SFI )
Innovasjonspolitikkens
utvikling - 1., 2. og 3. generasjon
Hvordan
beskytte innovasjoner som trenger det?
Annet
nyttig på innovasjonsfronten . . . . . . .
FORINN-portalen
har en nyttig oversikt over div.
publikasjoner på innovasjonsfronten - les mer
her
Forskningsbarometeret setter fokus på
forskning og innovasjon og består av 24
nøkkelindikatorer - les mer
her
Europe
Innova (EI)
er et initiativ innenfor
CIP-programmet
- les mer her og
her.
EI fungerer som et nav for europeiske
innovasjonsnettverk, og rommer aktører fra både
industri, finansmiljø, politikk og forskning. EI
har mye nyttig stoff for de som er opptatt av
innovasjon på så vel organisasjonsnivå som
samfunnsnivå - les mer her
European
Cluster Observatory tar utgangspunkt i M.
Porters klyngeteori og tar sikte på å gi en
oversikt over clustere / næringsklynger i 27
EU-land samt Island, Norge, Sveits og
Tyrkia. Hensikten er å gi politikere og andre a)
et kart over europeiske klynger, b) innsikt i hvordan
klyngene er organisert, c) info. om nasjonal klyngepolitikk
i de ulike land og d) en oversikt over rapporter og data om
klynger - les mer
her
Frunhofer
Institute for Systems- and Innovation Research
- et tysk, tverrfaglig forskningsinstitutt på
innovasjon og innovasjonsprosesser - les mer
her
Innovasjonsundersøkelsen (Statistisk
Sentralbyrå) - les mer
her.
Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde
år, men med delvise revisjoner annet hver år - les
mer
her.
Innovasjonsløft
Nord (ILN) ble etablert av KRD våren 2004 og
avsluttet høsten 2006. Formålet var å utarbeide
forslag som kan bidra til en styrket
innovasjonsgrad i Nord Norge. ILN gjennomførte
ikke egne studier, men bygget sine anbefalinger
på eksisterende kunnskap som bl.a. kommer til
syne i 11 vedlegg i rapporten på i alt 171
sider. Av disse sidene utgjør anbefalingene 31
sider. Rapporten i sin helhet kan lastes ned her
(pdf.) og kun anbefalingene kan lastes ned her
(pdf.)
Lisboastrategien (avløst i 2010 av EU 2020-strategien) ble
utformet i 2001 av EUs regjeringsledere.
Det overordnede målet var å gjøre EU til verdens
mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og
bærekraftigste økonomi
innen 2010. Lisboa-strategien har tre
hovedsatsningsområder:
Gjøre
det attraktivt å investere og arbeide i
Europa
Kunnskap
og innovasjon som bærebjelke
Flere
og bedre jobber
På samme måte som
dagens 2020-strategi, er ikke Lisboa-strategien med i EØS-avtalen. Likevel står
Norge overfor rimelig identiske innovasjonsutfordringer
som EU, samtidig som Lisboa-strategien og dens
etterfølger ofte er et
sentralt bakgrunnsdokument for andre programmer
som Norge deltar i, f.eks.
EUs
7. rammeprogram for forskning og utvikling (EU
hjemmeside),
CIP og
UD (St.prp. 48, 2007-2013).
I
tillegg vurderer norske myndigheter norsk
innovasjon ofte i lys av resultater
som EUs medlemsland oppnår i relasjon til
Lisboastrategien og dens etterfølger: "Lisboa-strategien
i en norsk perspektiv" (NHD), kan du laste
ned her
(pdf.) og lese mer om
her (Europaportalen). Mer
bakgrunnsinformasjon om Lisboa-strategien finner du på
EU-kommisjonens
hjemmeside.
Europakommisjonen lanserte
i mars 2010
EU 2020-strategiensom arvtaker til
Lisboa-strategien.
En oversikt fra den norske EU-delegasjonen,
finner du her du
her
EU2020 har bl.a. som mål å hjelpe Europa ut av
finanskrisa og forberede økonomien for det neste tiåret.
EU 2020
har tre strategiske satsinger:
1. Smart vekst
- Bygge kunnskapssamfunnet. Blant annet:
Satse på verdiskaping basert på kunnskapsbasert
vekst. EU skal bli bedre på utdanning,
forskning, innovasjon og kreativitet, og øke
kvaliteten på universitetsutdanningene.
Studentmobiliteten skal økes. Et effektivt
europeisk forskningsområde må realiseres med
tilstrekkelige ressurser. Mer risikovillig
kapital må til for å få vekst av små og
innovative bedrifter.
2. Inkluderende
vekst - Skape et inkluderende samfunn. Blant
annet: EU må ha tilstrekkelige sosiale
sikkerhetsnett og bedre ordninger for opplæring
og livslang læring som kan hjelpe omstilling og
tilbakevending til arbeidslivet. Det må lettes
for entreprenørskap uten at aktørene mister
sosiale rettigheter eller pensjonsrettigheter.
3. Bærekraftig
vekst - En konkurransedyktig grønn økonomi.
Blant annet: EU må være ledende på å ta i bruk
ny og miljøvennlig teknologi. Det vil skape ny
vekst og arbeidsplasser, gi globale
konkurransefortrinn og bidra til oppfylle
klimamålene. Mer støtte til miljøinnovasjon og
energieffektiviserende produkter.
Videre setter EU 2020 opp fem mål for hvor EU
bør være om ti år og som framdriften i arbeidet kan måles opp mot.
75 % av befolkningen i
alderen 20-64 år skal være sysselsatt
3 % av EUs
bruttonasjonalprodukt skal være investert i FoU
(forskning og utvikling)
"20/20/20" målene for
klima/energi skal være møtt
Antall tidlige avhoppere i
skoleverket skal være under 10 % og minst 40 % av den
unge generasjonen skal ha en grad eller en
yrkesutdanning
20 millioner færre
mennesker skal leve i fattigdom
Som det
framgår blir 3 %-målet
fra Lisboa-strategien mht. forskning og utvikling
videreført. Les mer
her og
her.
Norges
forskningsråds indikatorrapporter
fra 1997 og fram til i dag - les mer
her.
Fra og med 2009 blir indikatorrapportene utgitt
hvert år.
Norsk
Industris FoU- og innovasjonsundersøkelse - 2006-utgaven
kan lastes ned her
(pdf.), 2007-utgaven
her (pdf.) og 2009-utgaven
her (pdf.)
Inno-Views
- seminarer for politikere, akademikere,
bedrifter og eksperter
Inno-Appraisal
- europeisk samarbeid om framgangsmåter for
å evaluere innovasjon
Inno-Grips
- kartlegging av studier på innovasjon,
faglige diskusjoner og innovasjonspolitisk
praksis
Inno-Policy
Trendchart - kartlegging av
innovasjonspolitiske trender, organisering og
praksis i EU og EØS-land
Statistisk
Sentralbyrås side for innovasjon, forskning
og utviklingsarbeid - les mer
her
TrendChart
utgir EUs Innovasjonsbarometre. Barometeret
for 2004 (pdf.)
hadde fokus på ledelse, og i
2006-barometeret (pdf.)
lå fokus på den betydning som nettverk har
for innovasjon.
TrendChart ble fra 2007 erstattet
av Pro
Inno's "Inno-Policy
Trendchart" som ser på
innovasjonspolitiske trender, organisering
og praksis, og utgir 39 landrapporter der
Norge er et av landene.
Rapporter,
etc. om innovasjon, klynger, m.m.
"Rik på natur -
Innovasjon i en ressursbasert kunnskapsøkonomi"
(2008).Jens Hanson og
Olav Wicken ved TIK-senteret på Universitetet i
Oslo har gitt ut en bok om om innovasjon i
råvarebaserte økonomier som den norske. Les mer
her
"Gjennomgang
av virkemidler for kommersialisering avforskningsresultater"
(2007)er en rapport skrevet av
Nordlandsforskning, NTNU og Handelshøgskolen i
Bodø på oppdrag fra NHD og KD. Rapporten
gjør en bred gjennomgang av offentlige
virkemidler rettet mot kommersialisering av
forskningsresultater fra norske universiteter,
høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter.
"Nøkkeltall
2007, om vitenskap, teknologi og innovasjon"
gis ut av EU-kommisjonen. Årets utgave viser at
FoU i næringslivet har stagnert i EU siden midten
av 90-tallet, og truer nå EUs kunnskapsbaserte
økonomi. Hos viktige konkurrenter som Kina,
Sør-Korea og Japan har den næringslivsbaserte FoU'en økt. Les mer her
Utvikling
av nye, forskningsbaserte foretak.
Casestudier i marin
bioteknologi og mobile kommersielle tjenester, av
Olav R. Spilling og Helge Godø, NIFU STEP
Rapport, juni 2007
Rapporter
om innovasjon i tjenesteytende næringer, herunder
KIFT -
les mer
her
(FORINN, 2007)
Avhandling
som fokuserer samhandling mellom forskning og
næringsliv - doktorgrad av Taran Thune, BI.
Studien viser bla. at uformelle nettverk er av
stor betydning for etablering av forsknings- og
innovasjonssamarbeid. Den viser også at samarbeid
mellom bedrifter og forskningsmiljø sjeldent blir
etablert for å svare på definerte behov i
bedriftene. Snarere kommer de i gang når det
oppstår finansieringsmuligheter der partene
stimuleres til å etablere felles innovasjons- og forskningsprosjekter. Avhandlingen kan lastes ned her
Finansielle
virkemidler for innovasjon (2007) av Arild
Hervik og Lasse Bræin, Høgskolen i Molde. En av
mange interessante rapporter i "Dugnad for
verdiskaping" (NHO, LO og Tekna) Finn
flere rapporter her
Norden
som forsknings- og innovasjonspolitisk
foregangsregion - med fokus på Danmark og Norge
Arbeidsnotat,
nr 50, 2006, Egil
Kallerud, NIFU STEP. Finn
flere NIFU STEP arbeidsnotat og rapporter
her
NORDEN
om innovasjon og forbrukerkvalitet.
Hvordan kan dialogen mellom forbrukere
og bedrift forbedres, slik at nye produkter er
tilpasset brukernes behov før de kommer på
markedet?, 2006 - les mer her
NHH-Siluetten,
nr 4/2005 Tema: Innovasjon. Norges
Handelshøgskole
Innovasjon
- keiserens nye klær?
(Teknisk Ukeblad, 2005) - les
mer her
Meritteringsordninger i FoU-sektoren i forhold
til nærings- og innovasjonsrettet virksomhet.
Arbeidsnotat 9/2005 av Håkon Finne og Per
Hetland, NIFU STEP
Konkurranse
stimulerer til fornyelse og konkurransereglene
er et viktig virkemiddel. Dette
går fram av en utredning som Morten Dalen og
Christian Riis ved Handelshøyskolen BI
foretok høsten 2005, på oppdrag fra MD
Innovasjon, politikk og institusjonell
dynamikk
(Johan P. Olsen, 2004)
The
Oxford Handbook of Innovation (2004)-
les mer her
og her
Innovasjon
i FoU-miljø. Rapporten "Kunsten er ikke å
få en ide" (Toril Ringholm, 2004) fra Norut
Samfunnsforskning finner du her
Regional
Innovation Systems in Small & Medium-Sized
Regions - en nyttig oversiktsartikkel fra CESIS
på innovasjon, aug. 2004
On the
role of high-technology small firms in
cluster evolution, Spilling,
O. R. och J. Steinsli (2004) i I
R. Oakey, W. During och S. Kauser (red): ”New
technology based firms in the new millennium
Volume III”. Oxford, Elsevier
On the
role of small firms in cluster evolution:
The case of internet development in Norway
during the 1990s, Steinsli,
J. och O. R. Spilling (2004): International Journal of Entrepreneurship
and Innovation Management 4 (2/3): 194-215
Nyskaping,
klynger og regional utvikling. Hvilken
innovasjonspolitikk for hvilke regioner? -
Notat av Arne Isaksen til Distriktskommisjon,
2003. Selve
innstillingen fra Distriktskommisjonen (NOU
2004:19) kan du laste ned på KRDs
nettsted
Nordregio-rapporter.
Her finnes mye interessant på innovasjon
og regional utvikling. Rapportene finner du her
Artikler
om innovasjon
- EU-side med et stort informasjonstilfang
på innovasjon, les mer her.
På
jakt etter mer kunnskap om innovasjon, relasjoner
mellom FoU-miljø og næringsliv, entreprenørskap
og SmB? - prøv ESBRIs
kunnskapsbank
Økt
innovasjon i Tromsø
- prosessnotat pr. 1.12.04 utarbeidet
av Næringsforeningen i Tromsø
Fart
og innovasjon er kraftfulle våpen for å oppnå
et solid forsprang.
(Hærfører
Sun Tzu i "The Art of War", 460 f.Kr.)
Du kan ikke stå
stille. Hvis du står stille, glir du bakover.
(Statoil-sjef Helge Lund, 2009)
Samtidig som
globaliseringen har krevd nedbygging av
nasjonale landgrenser, synes nordnorske
fylkespolitikere at det er viktig å bygge opp og
forsterke fylkesgrensene i Nord-Norge. Det er
deres bidrag til innovasjon i landsdelen.
(Næringsdrivende i Narvik, 28. des. 2009)
Det
er ikke den sterkeste som overlever, det
er heller ikke den mest intelligente, men den som
er dyktigst til å tilpasse seg endringer.
(Charles
Darwin, 1809 - 1882, "On the Origin of
Species", 1859)
Valget
bør være enkelt for enhver virksomhet. Det står
mellom å være innovativ eller å dø. Så enkelt
er det.
(Tom
Peters, forelesning i Stockholm, 30. mai 2007)
Vårt
problem er at vi satser ensidig på petroleum, en
utdøende teknologi. Mens resten av verden sikter
seg inn på ny teknologi, spesialiserer vi oss på
kulehoder.
(Jon
Bingen, direktør NORISS)
Der
alle tenker likt, tenker ingen særlig mye
(Walter
Lippmann, 1889 - 1974)
I
nesten 20 år har "systems of
innovation"-perspektivene lært oss mye om
hva som skal til for å skape næringsutvikling.
Den gamle naive optimismen om hva briljante
gründere kan få til på egen hånd, eller hva
perfekte markedsøkonomier kan sikre av optimal
ressursallokering, er blitt supplert med ny
kunnskap om betydningen av spesifikke
næringsmiljøer satt sammen av mange aktører,
hva enten det dreier seg om bedrifter, kunder
eller offentlige organer
(Knut
Sogner, prof. økonomisk historie, BI, 2007)
Crazy
times call for crazy organizations!
(Tom
Peters)
Dersom
tilstrekkelig mange øyne får sett på et problem,
desto større muligheter for at det skal bli løst
(Linus Benedict Torvalds, grunnleggeren av
Linux)
Vi
bør ikke være overivrige forkjempere for
innovasjon siden det lett kan føre til dårlige
forbedringer. Et gammelt organisatorisk system vil
alltid ha to fordeler framfor et nytt; det gamle
er etablert og det er forstått
(C.
C. Colton)
Forskning
er å transformere penger til kunnskap. Innovasjon
er å transformere kunnskap til penger
(Berit
Svendsen(?), konserndirektør for teknologi i
Telenor)
En forandring
åpner døren for andre
(Niccolò
Machiavelli (1469 - 1527), Il principe /
Fyrsten)
Engstelig
for å gjøre det på en ny måte? Glem ikke at du
bommer alltid 100% sikkert . . . . på skuddene du ikke tar
(WayneGretzky,
trener, ishockey)
Det
er noe barbarisk ved moteindustrien. Man innoverer
og skaper nye moteretninger uten at det er noen
grunn til det, og man imiterer hverandre uten at
det gir noen fordeler
(George
Santayana)
Det vanskeligste ved å endre kursen i en
virksomhet, er ikke å utvikle nye ideer,
men å frigjøre seg fra de gamle
(John
Maynard Keynes, 1883 - 1946)
Behovet
for innovasjon øker fordi basisbehovene dekkes i
økende grad . . . . og fordi produktlevetiden
blir stadig kortere . . . . og fordi konkurrentene
blir stadig bedre . . . . og fordi kundene blir
mer kritiske . . . . og fordi presset på ressursene
øker
(John
Martin Dervå, Norsk Kvalitetssikring)
Før
var det slik at en leder fortalte de ansatte hva
de skulle gjøre og kontrollerte dem. Slik er det
ikke lenger. Nå vil de ansatte ha ansvar,
myndighet, ta initiativ selv og kravene til økt
kompetanse øker. Å kommunisere er det viktigste
du gjør som leder. Gjennom tillit får du
motiverte ansatte
(Dir.
Hydro Polymers, Leif Hellebø, 2006)
Generelt
sett er det mye lettere å avlive en organisasjon
enn å forandre den på en grunnleggende måte
(Kevin
Kelly, redaktør i "Wired". Sitatet er fra boka "Out of Control", 1994)
Forretningsvirksomhet
har kun to grunnleggende funksjoner - innovasjoner
og markedsføring
(prof.
Peter F. Drucker)
Forskning
og innovasjon henger nøye sammen. For å utvikle
og ta i bruk nye produkter og teknologier i årene
som kommer, må vi satse sterkt på forskning og
utvikling som kan anvendes til verdiskapende
virksomhet.
Regjeringen
vil bidra til økt bruk av forskningsresultater i
næringslivet. Vi vil styrke den næringsrettede
forskningen, kommersialisering av
forskningsresultater og samarbeidet mellom
forskning og næringsliv.
(Nærings-
og handelsminister Odd Eriksen,
Nordlandskonferansen 18. jan. 06)
Innovasjon
har ikke noe å gjøre med hvor mye penger du
bruker på forskning og utvikling. Da Apple
oppdaget Mac'en, brukte IMB minst 100 ganger mer
på forskning og utvikling. Det er altså ikke
pengene. Det handler mye mer om de menneskene du
har i organisasjonen, hvordan du leder dem og hvor
mye du egentlig skjønner
Å
lede et universitet er noe helt annet enn å
kommandere en militær enhet. Det er mer som å
lede en flokk katter – stolte og uavhengige
individer som har andre interessante gjøremål
langs veien.
(Tidligere
rektor ved Universitetet i Oslo, professor Arild
Underdal)
Den største faren for de fleste av oss, er ikke at vi setter oss så høye
mål at vi ikke når dem, men at vi setter oss
lave mål og oppnår slike mål
(Michelangelo, 1475 - 1564)
Kreativitet
kan summeres i 10 regler:
1. Skyt! Ta deretter sikte.
2. Hvis
det ikke er ødelagt. Ødelegg det!
3. Ansett
mange gærninger
4. Still dumme spørsmål
5. Vær ikke redd for å feile
6. Led
selv eller følg
andre. Eller pigg av!
7. Spre
undring og
forvirring
8.
Gi av og til blaffen i
kontor og rutiner
9. Les
rare ting
10.
Unngå å moderere deg!
(Kevin Roberts, Saatchi & Saatchi,
reklamebyrå)
Jeg
vil ikke akseptere og slettes ikke godta at
forskningsbegrepet kun gjelder for institutter og
FoU-avdelinger. At noen papirtigre skal ha enerett
på begrepet forskning og utvikling – ikke
faen!
(Haakon
Karlsen, FabLab Lyngen, intervju i Teknisk Ukeblad,
2005)
Teoretisk
sett står de fleste byggverk, men det ligger
ambisjoner og visjoner i dette råbygget som i den
praktiske virkeligheten neppe ville tålt vekten av
en teltduk.
(Geir
Lorentzen, Norut Gruppen. Kommentar til et
statsorgans ambisiøse programforslag for å
styrke regional innovasjon)
Svært
mange innovasjoner oppstår som følge av feil vi
gjør, og som vi deretter prøver å korrigere.
Straff medarbeiderne dine fordi de begår feil, og
du blir fort leder av en organisasjon som svekkes
av mangel på kreativitet og innovasjon.
(en
herværende programleder)
Innovasjon
og læring er to sider av samme mynt. Den ene
forutsetter den andre. Mangler man en av sidene
mangler man begge, og tjener iallfall ingen flere
mynter.
(Næringsdrivende
i Indre Sør-Troms)
Når den knappeste
ressursen ikke lenger er investeringer, men
fantasi, blir det viktigere å tiltrekke seg
menneskelig kapital enn å finne økonomisk
kapital.
(Jonas
Ridderstråle og Kjell A. Nordstrøm i boken
”Ledelse for menneskeheten”)
Globalisering
gjør at grenser fjernes. Den kalde krigen kan
sammenlignes med sumobryting. Globalisering er mer
som 100 meter sprint. Du blir ikke spurt hvor
sterk du er, men hvor rask du er og i hvilket
nettverk du er. Spørsmålet er ikke om du var
best i går, men om du er best i dag og i morgen.
(Finn
Bergesen jr., dir. NHO, på BI-studentenes
Næringslivsdager, 2006)
Etablering
av "best praxis" er å kopiere gårsdagen;
innovasjon er å forme morgendagen.
(red.
Paul Sloan, Business2.com)
Fri
oss fra "strukturhelvete" som inntreffer
når toppledere vedtar innovasjon og utvikling, og
samtidig tror at det er tilstrekkelig bare å vedta det.
(prosjektleder
i et Arenaprogram-prosjekt)
Den
beste måten å forutse framtiden, er å forme den.
(Allan
Kay, Apple Computer)
Dersom
man virkelig ønsker å fylle en
innovasjonspolitikk med konkret innhold, er det
viktig å ha høy bevissthet om hva som kan påvirke
og utløse innovasjon. Ellers blir det bare
festtaler.
(prof.
Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo)
Tas
utgangspunktet i næringslivets regnskaper, kan
den langsiktige produktivitetsveksten i 25% av
tilfellene forklares med økt kapitalinnsats pr.
ansatt. 25% kan forklares med bedre utdanning hos
medarbeidere og ledere, mens 50% av veksten
skyldes ulike kunnskapsmessige innovasjoner innen teknologisk
kunnskap, lederkunnskap og organisatorisk
kunnskap. Og et annet poeng - sett på denne
bakgrunn kan 75% av veksten tilskrives kunnskap. Det
er derfor vi snakker om den lærende eller
kunnskapsbaserte økonomien.
(prof.
Charles Edquist, Universitetet i Lund)
Å
gjøre en virksomhet med dårlig
læringsmiljø dyktig på innovasjon, er like
fånyttes som å flytte rundt på stolene på Titanic for å
forhindre katastrofen. Uten gode muligheter for løpende
læring og kunnskapsdeling, ingen innovasjon.
(en
herværende programleder)
Slik
energi er selve basisen for liv, og ideer er
kilden til innovasjoner - er innovasjon den nødvendige
tennsatsen for all menneskelig endring, forbedring
og framskritt.
(prof.
Theodore Levitt, Harvard)
Innovasjon
er ikke et sololøp . . . det er det kontinuerlige
samspillet mellom individer, ideer, perspektiver,
opplevelser og verdier.
(prof.
strategisk ledelse, Gary Hamel)
Det
finnes ikke noe som er vanskeligere å gripe fatt
i, farligere å styre, mer usikkert å lykkes med,
enn å gå foran og forandre tingens tilstand.
(Jean-Jacques
Rousseau, fransk filosof 1712-1778)
Vi tror at å dele på
kunnskap og informasjon er viktig i en verden der endringer
skjer i høyt tempo, og der ingen kan holde seg fullt
oppdatert til enhver tid. Derfor er kunnskap blitt en
ferskvare som raskt forringes i verdi, hvis den ikke deles og
videreutvikles i møte med andres kunnskap og innsikt.
(InnoInfo-nettverket,
2004)
Kreativitet
vokser ut av tillit.
(Rita
Mae Brown - am. forfatter og sosial aktivist)
Den
virkelige utfordringa
i FoU-miljø og i privat og offentlig sektor er
ikke å bli bedre på innovasjon og utvikling, men
å bli bedre på intern og
organisasjonsovergripende kunnskapsdeling og
samhandling. Makter man det, vil man nesten
automatisk bli bedre på innovasjon og utvikling.
Så enkelt er det . . . og samtidig så fordømt
vanskelig.
(Jan
R. Iversen, seniorrådgiver i KPMG, 2003)
Når
det gjelder framtiden, er din oppgave ikke å
forutse den, men å virkeliggjøre den.
(Antoine de
Saint-Exupery,
fransk pilot og poet, 1900 - 1944)
Hver gang jeg hører at staten, markedet eller andre "har satt oss i et uføre og
at vi selv ikke kan gjøre noe", blir jeg overbevist om at det kun er et slumpetreff
som gjør at menneskeheten ikke ennå befinner seg
på steinaldernivået.
(næringsdrivende
i Øst-Finnmark)
Enhver
organisasjon trenger én kjernekompetanse;
innovasjon!