Til startsiden 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Finnmark (pdf.)

      "      

Troms     (pdf.)

     "      

Nordland (pdf.)

     "    

Tromsø 

Bodø 

Konjunktur-barometer for Nord-Norge

Forskningsrådets ordninger for bedrifter

Patentstyrets kurs

Les

Innovasjons-bloggen

 

Om innovasjon


Begreper og referanser

 

"Innovasjon" er blitt et moteord som brukes i mange sammenhenger. Nedenfor finner du definisjoner, artikler, referanser, o.l. som forhåpentligvis kan være klargjørende. Kanskje rydder det også litt opp å nevne at vi i Norge har to ulike, men ikke uforenelige, skoleretninger på innovasjonsstrategier og -studier: 

~ Klynge-/cluster perspektivet legger fokuset på klynger og deres evne til å skape lønnsomhet samt innovasjons- og konkurransemessige fortrinn ("Porter-skolen")

~ Innovasjonssystem perspektivet legger fokuset på hvordan innovasjon og innovasjonsprosesser oppstår, vedlikeholdes og endres ("Freeman-Lundvall-skolen")

Siden temaet "innovasjon" er så godt som utømmelig, vil nye innslag og suppleringer av gamle, bli gjort med ujamne mellomrom. 

Hva er innovasjon?

Skrittvise og radikale innovasjoner?

Hva er FoU og hva sier ESA om FoU? (Frascati-manualen)

Hvordan måle innovasjon?

Hva stimulerer til innovasjon?

Senterordninger ( SFF, NCE, NCoE, SFI )

Innovasjonspolitikkens utvikling - 1., 2. og 3. generasjon

Hvordan beskytte innovasjoner som trenger det? 

Annet nyttig på innovasjonsfronten . . . . . . . 

Norsk FoU-statistikk - les mer her

FORINN-portalen har en nyttig oversikt over div. publikasjoner på innovasjonsfronten - les mer her

Forskningsbarometeret setter fokus på forskning og innovasjon og består av 24 nøkkelindikatorer - les mer her

Europe Innova (EI) er et initiativ innenfor CIP-programmet - les mer her og her.

EI fungerer som et nav for europeiske innovasjonsnettverk, og rommer aktører fra både industri, finansmiljø, politikk og forskning. EI har mye nyttig stoff for de som er opptatt av innovasjon på så vel organisasjonsnivå som samfunnsnivå - les mer her 

European Cluster Observatory tar utgangspunkt i M. Porters klyngeteori og tar sikte på å gi en oversikt over clustere / næringsklynger i 27 EU-land samt Island, Norge, Sveits og Tyrkia. Hensikten er å gi politikere og andre a) et kart over europeiske klynger, b) innsikt i hvordan klyngene er organisert, c) info. om nasjonal klyngepolitikk i de ulike land og d) en oversikt over rapporter og data om klynger - les mer her

Frunhofer Institute for Systems- and Innovation Research - et tysk, tverrfaglig forskningsinstitutt på innovasjon og innovasjonsprosesser - les mer her

Innovasjonsundersøkelsen (Statistisk Sentralbyrå) - les mer her. Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, men med delvise revisjoner annet hver år - les mer her. SSBs temaside på innovasjon, forskning og utviklingsarbeid finner du her

Innovasjonsløft Nord (ILN) ble etablert av KRD våren 2004 og avsluttet høsten 2006. Formålet var å utarbeide forslag som kan bidra til en styrket innovasjonsgrad i Nord Norge. ILN gjennomførte ikke egne studier, men bygget sine anbefalinger på eksisterende kunnskap som bl.a. kommer til syne i 11 vedlegg i rapporten på i alt 171 sider. Av disse sidene utgjør anbefalingene 31 sider. Rapporten i sin helhet kan lastes ned her (pdf.) og kun anbefalingene kan lastes ned her (pdf.)

Innovasjonsguruer 

 

Ufullstendig liste? I så fall - del din favoritt med andre - send ditt guru-forslag hit

Lisboa-strategien og 2020-strategien

 

Lisboastrategien (avløst i 2010 av EU 2020-strategien) ble utformet i 2001 av EUs regjeringsledere. Det overordnede målet var å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte og bærekraftigste økonomi innen 2010. Lisboa-strategien har tre hovedsatsningsområder:

  • Gjøre det attraktivt å investere og arbeide i Europa

  • Kunnskap og innovasjon som bærebjelke

  • Flere og bedre jobber

På samme måte som dagens 2020-strategi, er ikke Lisboa-strategien med i EØS-avtalen. Likevel står Norge overfor rimelig identiske innovasjonsutfordringer som EU, samtidig som Lisboa-strategien og dens etterfølger ofte er et sentralt bakgrunnsdokument for andre programmer som Norge deltar i, f.eks. 7. rammeprogram for forskning og utvikling (EU hjemmeside), CIP og UD (St.prp. 48, 2007-2013). Det 7. rammeprogram avløses i 2014 av Horizon 2020

I tillegg vurderer norske myndigheter norsk innovasjon ofte i lys av resultater som EUs medlemsland oppnår i relasjon til Lisboastrategien og dens etterfølger: "Lisboa-strategien i en norsk perspektiv" (NHD), kan du laste ned her (pdf.) og lese mer om her (Europaportalen). Mer bakgrunnsinformasjon om Lisboa-strategien finner du på EU-kommisjonens hjemmeside.

Europakommisjonen lanserte i mars 2010 EU 2020-strategien som  arvtaker til Lisboa-strategien. En oversikt fra den norske EU-delegasjonen, finner du her du her

EU2020 har bl.a. som mål å hjelpe Europa ut av finanskrisa og forberede økonomien for det neste tiåret. EU 2020 har tre strategiske satsinger:

1. Smart vekst - Bygge kunnskapssamfunnet. Blant annet: Satse på verdiskaping basert på kunnskapsbasert vekst. EU skal bli bedre på utdanning, forskning, innovasjon og kreativitet, og øke kvaliteten på universitetsutdanningene. Studentmobiliteten skal økes. Et effektivt europeisk forskningsområde må realiseres med tilstrekkelige ressurser. Mer risikovillig kapital må til for å få vekst av små og innovative bedrifter.

2. Inkluderende vekst - Skape et inkluderende samfunn. Blant annet: EU må ha tilstrekkelige sosiale sikkerhetsnett og bedre ordninger for opplæring og livslang læring som kan hjelpe omstilling og tilbakevending til arbeidslivet. Det må lettes for entreprenørskap uten at aktørene mister sosiale rettigheter eller pensjonsrettigheter.

3. Bærekraftig vekst - En konkurransedyktig grønn økonomi. Blant annet: EU må være ledende på å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi. Det vil skape ny vekst og arbeidsplasser, gi globale konkurransefortrinn og bidra til oppfylle klimamålene. Mer støtte til miljøinnovasjon og energieffektiviserende produkter.

Videre setter EU 2020 opp fem mål for hvor EU bør være om ti år og som framdriften i arbeidet kan måles opp mot.

  • 75 % av befolkningen i alderen 20-64 år skal være sysselsatt

  • 3 % av EUs bruttonasjonalprodukt skal være investert i FoU (forskning og utvikling)

  • "20/20/20" målene for klima/energi skal være møtt

  • Antall tidlige avhoppere i skoleverket skal være under 10 % og minst 40 % av den unge generasjonen skal ha en grad eller en yrkesutdanning

  • 20 millioner færre mennesker skal leve i fattigdom

Som det framgår blir 3 %-målet fra Lisboa-strategien mht. forskning og utvikling videreført. Les mer her og her.  

EUs forskningssamarbeid har vist en betydelig endring fra 2000 da Lisboa-strategien og målsettingen om ERA (European Research Area) ble vedtatt. Trygve A. Lande i Forskningsrådet skrev i mars 2013 et notat som gir en nyttig fremstilling av de viktigste endringene i europeisk forskningssamarbeid de siste årene med særlig vekt på fremveksten av nye randsone-samarbeid eller det som ofte kalles nye partnerskap. Notatet kan lastes ned her (pdf.)

Norges forskningsråds indikatorrapporter fra 1997 og fram til i dag - les mer her. Fra og med 2009 blir indikatorrapportene utgitt hvert år.   

Norsk Industris FoU- og innovasjonsundersøkelse - 2006-utgaven kan lastes ned her (pdf.), 2007-utgaven her (pdf.) og 2009-utgaven her (pdf.)

Pro Inno Europe gir mye nyttig informasjon  

  • Inno-Metrics - innovasjonsstatistikk

  • Inno-Actions - transnasjonale innovasjonspolitiske virkemidler

  • Inno-Nets - læringsarenaer for europeiske forsknings- og innovasjonspolitiske organisasjoner og virkemidler

  • Inno-Learning Platform - utforskning av muligheter for transnasjonalt samarbeid

  • Inno-Views - seminarer for politikere, akademikere, bedrifter og eksperter

  • Inno-Appraisal - europeisk samarbeid om framgangsmåter for å evaluere innovasjon

  • Inno-Grips - kartlegging av studier på innovasjon, faglige diskusjoner og innovasjonspolitisk praksis

  • Inno-Policy Trendchart - kartlegging av innovasjonspolitiske trender, organisering og praksis i EU og EØS-land

Statistisk Sentralbyrås side for innovasjon, forskning og utviklingsarbeid - les mer her

TrendChart utgir EUs Innovasjonsbarometre. Barometeret for 2004 (pdf.) hadde fokus på ledelse, og i 2006-barometeret (pdf.) lå fokus på den betydning som nettverk har for innovasjon.

TrendChart ble fra 2007 erstattet av Pro Inno's "Inno-Policy Trendchart" som ser på innovasjonspolitiske trender, organisering og praksis, og utgir 39 landrapporter der Norge er et av landene.

Rapporter, etc. om innovasjon, klynger, m.m. 

"Demokrati i arbeidslivet" (2012) Levin, Morten, Nilssen, Tore, Ravn, Johan E. og Øyum, LisbethTemaet i denne boken er ikke bare hvordan arbeidslivet skal organiseres i dag og i fremtiden, men også hvilke konsekvenser arbeidslivet politisk og sosialt har for samfunnet vårt. Herunder innovasjon. Les mer her

"Innovasjon som kollektiv prestasjon" (2011) Tone Merethe Aasen og Oscar Amundsen med fokus på innovasjon og innovasjonsledelse. Les mer her

"Innovasjonspolitikk; problemstillinger og utfordringer" (2010) Olav R. Spilling (red.) ser på innovasjonspolitikkens grunnlag og utvikling i Norge med bl8ikk mot også de andre landene i Norden.  Les mer her

"Rik på natur - Innovasjon i en ressursbasert kunnskapsøkonomi" (2008). Jens Hanson og Olav Wicken ved TIK-senteret på Universitetet i Oslo har gitt ut en bok om om innovasjon i råvarebaserte økonomier som den norske. Les mer her

"Gjennomgang av virkemidler for kommersialisering av forskningsresultater" (2007) er en rapport skrevet av Nordlandsforskning, NTNU og Handelshøgskolen i Bodø på oppdrag fra NHD og KD. Rapporten gjør en bred gjennomgang av offentlige virkemidler rettet mot kommersialisering av forskningsresultater fra norske universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter.

pdf

"Nøkkeltall 2007, om vitenskap, teknologi og innovasjon" gis ut av EU-kommisjonen. Årets utgave viser at FoU i næringslivet har stagnert i EU siden midten av 90-tallet, og truer nå EUs kunnskapsbaserte økonomi. Hos viktige konkurrenter som Kina, Sør-Korea og Japan har den næringslivsbaserte FoU'en økt. Les mer her

Utvikling av nye, forskningsbaserte foretak. Casestudier i marin bioteknologi og mobile kommersielle tjenester, av Olav R. Spilling og Helge Godø, NIFU STEP Rapport, juni 2007

pdf

Rapporter om innovasjon i tjenesteytende næringer, herunder KIFT - les mer her (FORINN, 2007)

Avhandling som fokuserer samhandling mellom forskning og næringsliv - doktorgrad av Taran Thune, BI. Studien viser bla. at uformelle nettverk er av stor betydning for etablering av forsknings- og innovasjonssamarbeid. Den viser også at samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljø sjeldent blir etablert for å svare på definerte behov i bedriftene. Snarere kommer de i gang når det oppstår finansieringsmuligheter der partene stimuleres til å etablere felles innovasjons- og forskningsprosjekter. Avhandlingen kan lastes ned her

pdf

Finansielle virkemidler for innovasjon (2007) av Arild Hervik og Lasse Bræin, Høgskolen i Molde. En av mange interessante rapporter i "Dugnad for verdiskaping" (NHO, LO og Tekna) Finn flere rapporter her

pdf

Norden som forsknings- og innovasjonspolitisk foregangsregion - med fokus på Danmark og Norge Arbeidsnotat, nr 50, 2006, Egil Kallerud, NIFU STEP. Finn flere NIFU STEP arbeidsnotat og rapporter her

pdf

NORDEN om innovasjon og forbrukerkvalitet. Hvordan kan dialogen mellom forbrukere og bedrift forbedres, slik at nye produkter er tilpasset brukernes behov før de kommer på markedet?, 2006 - les mer her

NHH-Siluetten, nr 4/2005 Tema: Innovasjon. Norges Handelshøgskole 

pdf

Innovasjon - keiserens nye klær? (Teknisk Ukeblad, 2005) - les mer her

Meritteringsordninger i FoU-sektoren i forhold til nærings- og innovasjonsrettet virksomhet. Arbeidsnotat 9/2005 av Håkon Finne og Per Hetland, NIFU STEP

pdf

Konkurranse stimulerer til fornyelse og konkurransereglene er et viktig virkemiddel. Dette går fram av en utredning som Morten Dalen og Christian Riis ved Handelshøyskolen BI foretok høsten 2005, på oppdrag fra MD

pdf

Innovasjon, politikk og institusjonell dynamikk (Johan P. Olsen, 2004)

pdf

The Oxford Handbook of Innovation (2004) - les mer her og her

Innovasjon i FoU-miljø. Rapporten "Kunsten er ikke å få en ide" (Toril Ringholm, 2004) fra Norut Samfunnsforskning finner du her

Regional Innovation Systems in Small & Medium-Sized Regions - en nyttig oversiktsartikkel fra CESIS på innovasjon, aug. 2004

pdf

On the role of high-technology small firms in cluster evolution, Spilling, O. R. och J. Steinsli (2004) i I R. Oakey, W. During och S. Kauser (red): ”New technology based firms in the new millennium Volume III”. Oxford, Elsevier

pdf

On the role of small firms in cluster evolution: The case of internet development in Norway during the 1990s, Steinsli, J. och O. R. Spilling (2004): International Journal of Entrepreneurship and Innovation Management 4 (2/3): 194-215

pdf

Nyskaping, klynger og regional utvikling. Hvilken innovasjonspolitikk for hvilke regioner? - Notat av Arne Isaksen til Distriktskommisjon, 2003. Selve innstillingen fra Distriktskommisjonen (NOU 2004:19) kan du laste ned på KRDs nettsted

pdf

Nordregio-rapporter. Her finnes mye interessant på innovasjon og regional utvikling. Rapportene finner du her

Kronikker om innovasjon: Et helhetlig perspektiv på innovasjon?,  Om næringsklynger og innovasjon, Kreativitet og innovasjon, Styrket næringsliv krever samarbeid - les mer på kronikksiden

Innovasjonssystemer - et STEP-perspektiv

pdf

Artikler om innovasjon - EU-side med et stort informasjonstilfang på innovasjon, les mer her. På jakt etter mer kunnskap om innovasjon, relasjoner mellom FoU-miljø og næringsliv, entreprenørskap og SmB? - prøv ESBRIs kunnskapsbank

Økt innovasjon i Tromsø - prosessnotat pr. 1.12.04 utarbeidet av Næringsforeningen i Tromsø

pdf

Sitater om innovasjon 

 

 

Fart og innovasjon er kraftfulle våpen for å oppnå et solid forsprang.

(Hærfører Sun Tzu i "The Art of War", 460 f.Kr.)

Du kan ikke stå stille. Hvis du står stille, glir du bakover.

(Statoil-sjef Helge Lund, 2009)

Samtidig som globaliseringen har krevd nedbygging av nasjonale landgrenser, synes nordnorske fylkespolitikere at det er viktig å bygge opp og forsterke fylkesgrensene i Nord-Norge. Det er deres bidrag til innovasjon i landsdelen.

(Næringsdrivende i Narvik, 28. des. 2009)

Det er ikke den sterkeste som overlever, det er heller ikke den mest intelligente, men den som er dyktigst til å tilpasse seg endringer. 

(Charles Darwin, 1809 - 1882, "On the Origin of Species", 1859)

Valget bør være enkelt for enhver virksomhet. Det står mellom å være innovativ eller å dø. Så enkelt er det.

(Tom Peters, forelesning i Stockholm, 30. mai 2007)

Vårt problem er at vi satser ensidig på petroleum, en utdøende teknologi. Mens resten av verden sikter seg inn på ny teknologi, spesialiserer vi oss på kulehoder. 

(Jon Bingen, direktør NORISS)

Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye

(Walter Lippmann, 1889 - 1974)

I nesten 20 år har "systems of innovation"-perspektivene lært oss mye om hva som skal til for å skape næringsutvikling. Den gamle naive optimismen om hva briljante gründere kan få til på egen hånd, eller hva perfekte markedsøkonomier kan sikre av optimal ressursallokering, er blitt supplert med ny kunnskap om betydningen av spesifikke næringsmiljøer satt sammen av mange aktører, hva enten det dreier seg om bedrifter, kunder eller offentlige organer

(Knut Sogner, prof. økonomisk historie, BI, 2007)  

Crazy times call for crazy organizations!

(Tom Peters)

Dersom tilstrekkelig mange øyne får sett på et problem, desto større muligheter for at det skal bli løst

(Linus Benedict Torvalds, grunnleggeren av Linux)

Vi bør ikke være overivrige forkjempere for innovasjon siden det lett kan føre til dårlige forbedringer. Et gammelt organisatorisk system vil alltid ha to fordeler framfor et nytt; det gamle er etablert og det er forstått

(C. C. Colton)

Forskning er å transformere penger til kunnskap. Innovasjon er å transformere kunnskap til penger 

(Berit Svendsen(?), konserndirektør for teknologi i Telenor)

En forandring åpner døren for andre

(Niccolò Machiavelli (1469 - 1527), Il principe / Fyrsten)

Engstelig for å gjøre det på en ny måte? Glem ikke at du bommer alltid 100% sikkert . . . . på skuddene du ikke tar 

(Wayne Gretzky, trener, ishockey)

Det er noe barbarisk ved moteindustrien. Man innoverer og skaper nye moteretninger uten at det er noen grunn til det, og man imiterer hverandre uten at det gir noen fordeler

(George Santayana)

Det vanskeligste ved å endre kursen i en virksomhet, er ikke å utvikle nye ideer, men å frigjøre seg fra de gamle 

(John Maynard Keynes, 1883 - 1946)

Behovet for innovasjon øker fordi basisbehovene dekkes i økende grad . . . . og fordi produktlevetiden blir stadig kortere . . . . og fordi konkurrentene blir stadig bedre . . . . og fordi kundene blir mer kritiske . . . . og fordi presset på ressursene øker  

(John Martin Dervå, Norsk Kvalitetssikring)

Før var det slik at en leder fortalte de ansatte hva de skulle gjøre og kontrollerte dem. Slik er det ikke lenger. Nå vil de ansatte ha ansvar, myndighet, ta initiativ selv og kravene til økt kompetanse øker. Å kommunisere er det viktigste du gjør som leder. Gjennom tillit får du motiverte ansatte 

(Dir. Hydro Polymers, Leif Hellebø, 2006)

Generelt sett er det mye lettere å avlive en organisasjon enn å forandre den på en grunnleggende måte

(Kevin Kelly, redaktør i "Wired". Sitatet er fra boka "Out of Control", 1994)

Forretningsvirksomhet har kun to grunnleggende funksjoner - innovasjoner og markedsføring

(prof. Peter F. Drucker)

Forskning og innovasjon henger nøye sammen. For å utvikle og ta i bruk nye produkter og teknologier i årene som kommer, må vi satse sterkt på forskning og utvikling som kan anvendes til verdiskapende virksomhet.

Regjeringen vil bidra til økt bruk av forskningsresultater i næringslivet. Vi vil styrke den næringsrettede forskningen, kommersialisering av forskningsresultater og samarbeidet mellom forskning og næringsliv.

(Nærings- og handelsminister Odd Eriksen, Nordlandskonferansen 18. jan. 06)

Innovasjon har ikke noe å gjøre med hvor mye penger du bruker på forskning og utvikling. Da Apple oppdaget Mac'en, brukte IMB minst 100 ganger mer på forskning og utvikling. Det er altså ikke pengene. Det handler mye mer om de menneskene du har i organisasjonen, hvordan du leder dem og hvor mye du egentlig skjønner 

(Steve Jobs (1955 - ), Fortune, 9. nov. 1998)

Å lede et universitet er noe helt annet enn å kommandere en militær enhet. Det er mer som å lede en flokk katter – stolte og uavhengige individer som har andre interessante gjøremål langs veien.

(Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, professor Arild Underdal)

Den største faren for de fleste av oss, er ikke at vi setter oss så høye mål at vi ikke når dem, men at vi setter oss lave mål og oppnår slike mål

(Michelangelo, 1475 - 1564)

Kreativitet kan summeres i 10 regler: 

  1. Skyt! Ta deretter sikte.

  2. Hvis det ikke er ødelagt. Ødelegg det!

  3. Ansett mange gærninger

  4. Still dumme spørsmål

  5. Vær ikke redd for å feile

  6. Led selv eller følg andre. Eller pigg av!

  7. Spre undring og forvirring 

  8. Gi av og til blaffen i kontor og rutiner

  9. Les rare ting

10. Unngå å moderere deg!

(Kevin Roberts, Saatchi & Saatchi, reklamebyrå)

Jeg vil ikke akseptere og slettes ikke godta at forskningsbegrepet kun gjelder for institutter og FoU-avdelinger. At noen papirtigre skal ha enerett på begrepet forskning og utvikling – ikke faen!

(Haakon Karlsen, FabLab Lyngen, intervju i Teknisk Ukeblad, 2005)

Teoretisk sett står de fleste byggverk, men det ligger ambisjoner og visjoner i dette råbygget som i den praktiske virkeligheten neppe ville tålt vekten av en teltduk. 

(Geir Lorentzen, Norut Gruppen. Kommentar til et statsorgans ambisiøse programforslag for å styrke regional innovasjon)

Svært mange innovasjoner oppstår som følge av feil vi gjør, og som vi deretter prøver å korrigere. Straff medarbeiderne dine fordi de begår feil, og du blir fort leder av en organisasjon som svekkes av mangel på kreativitet og innovasjon.

(en herværende programleder)

Innovasjon og læring er to sider av samme mynt. Den ene forutsetter den andre. Mangler man en av sidene mangler man begge, og tjener iallfall ingen flere mynter.

(Næringsdrivende i Indre Sør-Troms)

r den knappeste ressursen ikke lenger er investeringer, men fantasi, blir det viktigere å tiltrekke seg menneskelig kapital enn å finne økonomisk kapital.

(Jonas Ridderstråle og Kjell A. Nordstrøm i boken ”Ledelse for menneskeheten”)

Globalisering gjør at grenser fjernes. Den kalde krigen kan sammenlignes med sumobryting. Globalisering er mer som 100 meter sprint. Du blir ikke spurt hvor sterk du er, men hvor rask du er og i hvilket nettverk du er. Spørsmålet er ikke om du var best i går, men om du er best i dag og i morgen.

(Finn Bergesen jr., dir. NHO, på BI-studentenes Næringslivsdager, 2006)

Etablering av "best praxis" er å kopiere gårsdagen; innovasjon er å forme morgendagen. 

(red. Paul Sloan, Business2.com)

Fri oss fra "strukturhelvete" som inntreffer når toppledere vedtar innovasjon og utvikling, og samtidig tror at det er tilstrekkelig bare å vedta det.  

(prosjektleder i et Arenaprogram-prosjekt)

Den beste måten å forutse framtiden, er å forme den.

(Allan Kay, Apple Computer)

Dersom man virkelig ønsker å fylle en innovasjonspolitikk med konkret innhold, er det viktig å ha høy bevissthet om hva som kan påvirke og utløse innovasjon. Ellers blir det bare festtaler.

 (prof. Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo)

Tas utgangspunktet i næringslivets regnskaper, kan den langsiktige produktivitetsveksten i 25% av tilfellene forklares med økt kapitalinnsats pr. ansatt. 25% kan forklares med bedre utdanning hos medarbeidere og ledere, mens 50% av veksten skyldes ulike kunnskapsmessige innovasjoner innen teknologisk kunnskap, lederkunnskap og organisatorisk kunnskap. Og et annet poeng - sett på denne bakgrunn kan 75% av veksten tilskrives kunnskap. Det er derfor vi snakker om den lærende eller kunnskapsbaserte økonomien.

(prof. Charles Edquist, Universitetet i Lund)

Å gjøre en virksomhet med dårlig læringsmiljø dyktig på innovasjon, er like fånyttes som å flytte rundt på stolene på Titanic for å forhindre katastrofen. Uten gode muligheter for løpende læring og kunnskapsdeling, ingen innovasjon.

(en herværende programleder)

Slik energi er selve basisen for liv, og ideer er kilden til innovasjoner - er innovasjon den nødvendige tennsatsen for all menneskelig endring, forbedring og framskritt. 

(prof. Theodore Levitt, Harvard)

Innovasjon er ikke et sololøp . . . det er det kontinuerlige samspillet mellom individer, ideer, perspektiver, opplevelser og verdier. 

(prof. strategisk ledelse, Gary Hamel)

Det finnes ikke noe som er vanskeligere å gripe fatt i, farligere å styre, mer usikkert å lykkes med, enn å gå foran og forandre tingens tilstand. 

(Jean-Jacques Rousseau, fransk filosof 1712-1778)

Vi tror at å dele på kunnskap og informasjon er viktig i en verden der endringer skjer i høyt tempo, og der ingen kan holde seg fullt oppdatert til enhver tid. Derfor er kunnskap blitt en ferskvare som raskt forringes i verdi, hvis den ikke deles og videreutvikles i møte med andres kunnskap og innsikt.

(InnoInfo-nettverket, 2004)

Kreativitet vokser ut av tillit. 

(Rita Mae Brown - am. forfatter og sosial aktivist)

Den virkelige utfordringa i FoU-miljø og i privat og offentlig sektor er ikke å bli bedre på innovasjon og utvikling, men å bli bedre på intern og organisasjonsovergripende kunnskapsdeling og samhandling. Makter man det, vil man nesten automatisk bli bedre på innovasjon og utvikling. Så enkelt er det . . . og samtidig så fordømt vanskelig. 

 (Jan R. Iversen, seniorrådgiver i KPMG, 2003) 

Når det gjelder framtiden, er din oppgave ikke å forutse den, men å virkeliggjøre den.

(Antoine de Saint-Exupery, fransk pilot og poet, 1900 - 1944)

Hver gang jeg hører at staten, markedet eller andre "har satt oss i et uføre og at vi selv ikke kan gjøre noe", blir jeg overbevist om at det kun er et slumpetreff som gjør at menneskeheten ikke ennå befinner seg på steinaldernivået.

(næringsdrivende i Øst-Finnmark) 

Enhver organisasjon trenger én kjernekompetanse; innovasjon! 

(prof. Peter F. Drucker)

 

 

Nordiske lenker til innovasjon

 

Norinnova

Connect Nord-Norge

Norsk Designråd

Enterprise Europe Network

Innovasjon Norge

 

Nyhetslenker

 

EU-lenker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

© Aksjonsprogrammet, UiT Norges arktiske universitet, Univ.direktørens stab, 9037 Tromsø  
Telefon + 47 77 64 61 01 / +47 90 88 41 60, Fax +47 77 64 47 60, e-post til red: Jan Roger Iversen