Kreativitet skaper vekst

Arne Rydningen, Seniorforsker - Norut Samfunnsforskning 

Tidligere flyttet man fra ledighet til jobb, eller fra jobb til bedre jobb. I dag flytter man også til steder som tilbyr både bedre livskvalitet og jobb. Det har de siste årene blitt laget oversikter over ulike regioner og steders verdiskapingsevne. Bakgrunnen er at steder og regioner antas å konkurrere om attraktiv arbeidskraft. Et sted eller en region med høy verdiskapingsevne er mer attraktiv å flytte til, og man antar at tilflyttere i dag stiller større og flere krav til sitt nye bosted.

Kreativitet skaper vekst

Bedriftenes begrunnelser for lokalisering eller relokalisering antas også å ha endret seg. Mens de tidligere lokaliserte seg nær råvaretilgang og god infrastruktur i veier, jernbane og havn, etablerer de seg nå i større og differensierte arbeidsmarkeder hvor tilgangen på kompetent arbeidskraft er god. Bedriftene må i dag konkurrere mer på kvalitet, nyskapende produkter og tjenester enn på pris. De vil derfor også trekke mot steder med gode muligheter for innovasjon og nyskaping. Med en enda åpnere og global økonomi, vil steder som bedrer mulighetene for kontakt og nettverk mot internasjonale markeder ofte bli foretrukket.

Fire dimensjoner

Steder eller regioner som ønsker å konkurrere om tilflytting av bedrifter og arbeidskraft må da utvikle seg langs fire dimensjoner:

• Livskvalitet

• Kompetanse og kunnskap

• Nyskaping og innovasjon

• Internasjonalisering

Som man ser, er vekten lagt på myke investeringer. Men hvordan kan man måle disse fire forholdene når indikatorene er mangfoldige, og høy eller lav score vil variere fra bedrift til bedrift og person til person. Det som gir høy livskvalitet for noen, kan ha liten verdi for andre. Mange bedrifter vil ansette personer med det kompetansenivået som gir best produktivitet og nyskaping, og ikke de med høyest utdanning. Er bare bedrifter med patentbare innovasjoner nyskapende? Må bedrifter på død og liv internasjonalisere for å være lønnsomme, når mange interessante næringsmiddelbedrifter med sunn økonomi tar utgangspunkt i regionale råvarer og omsetter i et enda mer lokalt marked?

Med dette som bakteppe må oppmerksomheten rettes mot de samlede virkningene. Det er stedets egenskaper og hvordan de fire drivkreftene spiller sammen som avgjør konkurransedyktigheten. Antakelsen er at det er positivt for bedrifter å ansette både personer med lavere og høyere utdanning. Dette skaper større bredde i arbeidsmarkedet bedriftene henter arbeidskraft fra. Også når det gjelder livskvalitet verdsettes størst mulig bredde i tilbudet. Samtidig viser studier at steder med større innslag av godt utdannet arbeidskraft er mer omstillingsdyktige. Økonomien blir mer dynamisk, og evnen til å opprettholde høy verdiskaping bedres. For internasjonalisering og nyskaping gjelder det samme.

Tromsøregionen best på kunnskap

De tre siste årene har det vært gjort sammenlikninger (1) mellom enkelte norske byer, og her kommer Oslo-regionen best ut. Stavanger og Trondheim følger deretter, mens Tromsø og Kristiansand kommer svakest ut. Oslo-regionen skårer høyest på tre indikatorer: Tilgang på kunnskap og kompetanse, høy internasjonalisering og hovedstaden tilbyr – sammen med Trondheim – det beste tilbudet for livskvalitet. Nyskapingsevnen er også høy, men med Trondheim et lite hakk foran. Stavanger-regionen har god evne til nyskaping og internasjonalisering, men er svakere på livskvalitet med mangel på kultur- og utelivstilbud.

Trondheimsregionen skaper flest arbeidsplasser og har god evne til nyskaping. Livskvaliteten er på høyde med hovedstadsregionens, mens graden av internasjo­nalisering er lavere enn man skulle forvente av en byregion med relativt store FoU-ressurser.

Bergensregionen framstår uten synlige relative fortrinn i forhold til de øvrige byene, og scorer ”midt på treet” på alle indikatorene. Kristiansandregionen har stor grad av nyskaping, men skårer svakest på de øvrige indikatorene.

Tromsøregionen skårer høyt på kunnskap og kompetanse, uten at dette viser seg i økt nyskaping og internasjonalisering. Livskvaliteten vurderes også som høy - nesten på linje med Trondheim og Oslo. 

Bidrar til økt verdiskaping

En annen studie (2) sammenlikner robustheten i norske regioner. Hovedstadsregionen kommer fortsatt best ut, mens Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Tromsø følger like etter. Her kan det være verdt å merke seg at Mo i Rana legger seg inn foran disse byene, mens Alta følger like bak. Andre relativt robuste nordnorske regioner er Bodø, Harstad og Vesterålen. De øvrige nordnorske regionene i sammenlikningen, finner vi i nedre halvdel.

Hvordan vurderer de livskvalitet?

Som nevnt innledningsvis finnes det kreative yrker i alle næringer, og kreativ aktivitet utøves på alle nivåer i bedriftene. Mennesker i kreative yrker har ofte dette felles; de ønsker en kreativ og aktiv livsutfoldelse også utenom jobben. Når det gjelder kulturtilbud, vil de ikke bare være mottakere, men delta aktivt selv. De trekkes mot naturopplevelser, og vil gjerne møte utfordringer gjennom nye aktivi­teter. Og de ønsker gjerne å delta i mange aktiviteter. Ikke alle kreative personer er storforbrukere av slike aktiviteter, men de forventer at mulighetene er der – når de måtte ønske det. 

Stedsutviklingen får dermed både helt nye utfordringer og flere muligheter. Nordnorske steder er små, med begrensede ressurser til å utvikle et stort aktivi­tetstilbud. Dermed må disse stedene være desto mer målbevisste i utviklingen av stederts kvaliteter sett i forhold til kompetansen og de kreative ressursene de ønsker å tiltrekke seg.

Referanser

1) Martin Gjelsvik og Ann Karin T. Holmen: Verdiskapingsevnen i norske storbyer. Rapport RF – 2004/178 

2) Tor Selstad: Regionens tilstand – 50 indikatorer for vekstkraftige regioner. ØF-Rapport nr. 07/2004

(april 2005)