|
Landsdelens
framtid, og dermed også framtidig virksomhet i offentlig
sektor samt forsknings- og utviklingsmiljø (FoU-miljø), er
avhengig av et konkurransedyktig næringsliv. Et viktig spørsmål
blir derfor: Hva synes særlig viktig for å styrke næringslivets
konkurranseevne og hva er utfordringene?
Kunnskaps-
og innovasjonsstrategi
Globaliseringen
har skjerpet konkurransen for både tradisjonelle og
kunnskapsintensive bedrifter som f.eks. IKT og bioteknologi. På
stadig flere områder merkes også konkurransen fra
lavkostland i Asia og Øst-Europa. Et viktig mottrekk blir her
å bygge mer kunnskap inn i egen virksomhet; i prosesser,
varer og tjenester i
form av design, kvalitet, nyhetsverdi, ny teknologi, forbedret
organisering, e.l. Slik innovasjon vil styrke evnen til å gå
inn på høytbetalte markeder, og dermed unngå en
lavpriskonkurranse som vi vanskelig kan parere med vårt
kostnadsnivå.
Å
satse på kunnskap for å bli dyktig på innovasjon, krever
imidlertid mer enn å styrke kunnskapen til egne ansatte. Det
krever også at man er villig til å dele på erfaringer og
kunnskap med eksterne virksomheter man er avhengig av. I
dagens omskiftelige samfunn må det tas mer på alvor at
kunnskap er blitt en ”ferskvare”
som raskt forringes i verdi, hvis den ikke deles og
videreutvikles i møte med andres kunnskap og innsikt. Å
tenke og handle i tråd med dette, kan kalles
kunnskaps- og innovasjonsstrategien. Eller for å
spissformulere det; uten bevisst satsing på kunnskapsdeling
og egen kunnskapsvekst, ingen innovasjon, og uten innovasjon,
svekket konkurranseevne.
Nettverks-
og spissingsstrategi
Globaliseringen
har også økt endringstakten i samfunnet. F.eks. gir en jevn
strøm av teknologiske nyvinninger ofte endringer i etterspørsel,
samtidig som et skjerpet konkurranseklima krever et våkent øye
på kostnader ved omstillinger som må gjøres i kjølvannet
av endringstakten. Og dess flere jern man har i ilden, dess
hardere kan det være å lykkes i omstillingsprosesser. Et
sentralt tiltak kan her være å spisse inn egen virksomhet på
felt der man har særlige fortrinn, og heller bygge nettverk
framover og/eller bakover i verdikjeden for å ivareta
virksomhetens totale aktivitet. F.eks. ved å inngå i
arbeidsdeling med andre bedrifter på innkjøp, produksjon,
markedsføring, e.l.
Starten
for bedriftsnettverk er gjerne at enkeltbedrifter kritisk
vurderer hva man selv bør gjøre, og hva man med fordel kan
kjøpe inn av kunnskap og andre innsatsfaktorer, eller sågar
motta kostnadsfritt via samarbeid med andre. Å ”spisse
inn” er dermed ofte bare mulig, hvis man også er
innstilt på nettverkssamarbeid med andre bedrifter. Dette kan
kalles nettverks- og spissingsstrategien. Eller for å
spissformulere det: uten vilje til nettverksamarbeid, ingen
spissing, og uten spissing, svekket konkurranseevne.
Innovasjonssystem
som motor
Sees
de to strategiene under ett, får vi det som gjerne kalles et regionalt
innovasjonssystem. Dvs. et system der bedrifter
samarbeider i nettverk samtidig som nettverket samhandler
aktivt med randsoneaktører som f.eks. FoU-miljø,
KIFT-bedrifter (konsulenter, revisorer, etc.),
virkemiddelapparat, fylkeskommuner og andre relevante aktører.
Regionale innovasjonssystem synes m.a.o. å være noe som kan
oppnås, hvis de to strategiene oppfattes som viktige både i
næringsliv og av sentrale randsoneaktører.
|
|
Undersøkelser
viser at bedrifter i slike system klarer seg godt i dagens tøffe
konkurranse, og at det nettopp er god flyt av informasjon
og kunnskap mellom bedriftene og mellom bedrifter og
randsoneaktører, som er avgjørende for at de lykkes.
Det kan derfor hevdes at dess flere slike system i ulike
bransjer og på tvers av bransjer, og dess mer flyt av
informasjon og kunnskap, desto bedre for næringslivets
konkurranseevne og landsdelens framtid.
God
sirkel
Et
innovasjonssystem tjener flere enn bedriftene. Kunnskaper og
erfaringer i bedriftsnettverkene flyter i slike system lett
over til randsoneaktører og bidrar til innovasjoner også hos
dem. Off. sektor og virkemiddelapparat kan f.eks. oppdage at
endringer i visse prosedyrer, gir mer fornøyde brukere og
lettere innfrir politiske mål. FoU-miljø kan på sin side
f.eks. oppdage at justeringer i visse studier eller i
forskeres incentivsystem, gir økt studentpågang og
eksternfinansiering fra bla. næringsliv. I neste omgang
kommer så dette bedriftene til gode via økt tilgang på
kvalifisert personell, bedre off. prosedyrer, o.l. Et
innovasjonssystem kan således beskrives som en god sirkel
eller et vinn-vinn-system for de som deltar. Det betyr at både
næringslivs- og randsoneaktører bør se seg tjent med å
utvikle slike systemer, samt videreutvikle de som allerede
finnes.
Noen
utfordringer
Hvis
vi tar som gitt at det kan utvikles slike innovasjonssystemer,
støter man på mange utfordringer både
hos bedrifter, randsoneaktører og i relasjonen dem imellom. Når
det gjelder bedriftene, preges noen regioner og
bransjer av liten administrativ kapasitet på bedriftsnivå
samt et lite bedriftsunderlag som kan gjøre det vanskelig å
finne samarbeidspartnere. Dette kan svekke evnen til å danne
bedriftsnettverk, og dermed uteblir kanskje ”grunnmuren”
som et innovasjonssystem kan tuftes på.
Når
det gjelder randsoneaktørene er utfordringen å enes
om hvilke roller man bør spille i utviklingen av
innovasjonssystemer, og sammen med næringslivets egne
organisasjoner gjerne avdekke bedriftsnettverk som bør ha særlig
fokus. Og når det gjelder relasjonen mellom randsoneaktører
og næringsliv er utfordringen å skape mer løpende
dialog, styrke den gjensidige tilliten og i fellesskap utvikle
langsiktige utviklingsstrategier.
Dialog
og handling
Skal
vi oppnå et konkurransedyktig næringsliv, fortjener nevnte
strategier og utfordringer mer debatt i næringsliv og hos
randsoneaktører. Videre må behovet for god flyt av
informasjon og kunnskap tas på alvor, og det oppnås ikke
hvis debatten blir preget av syndebukkjakt og ”vi-vite-best-holdninger”,
uavhengig av om det kommer fra næringsliv eller randsoneaktører.
Det vi trenger er dialog, konstruktiv nytenkning og praktisk
samhandling. Erkjennelsen om at globaliseringen har gjort næringsliv
og randsoneaktører mer avhengige av hverandre, må være holdningen
som vi i landsdel og regioner skal møte framtida
med.
|
